Det Norske Akademis Ordbok

kløv

Likt stavede oppslagsord
kløv 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kløven, kløver
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kløven
ubestemt form flertall
kløver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klø:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt klyf; jf. kløvje; beslektet med kløve, betegnelsen viser til lastens kløvede form
BETYDNING OG BRUK
1 
sal brukt til å holde fast todelt bør over ryggen på lastedyr, især hest
; kløvsal
EKSEMPEL
  • frakte på kløv
SITATER
  • [folk kan] erindre, at bønderne oppe i bygderne paa kløv maatte hente sine fornødenheder fra Christiania
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 102 1865)
  • hver av dem [dvs. hundene] bar sin kløv med en last på ca. 15 kg.
     (Helge Ingstad Pelsjegerliv blandt Nord-Kanadas indianere 41 1931)
  • i min barndom var kløva omtrent helt gått ut av bruk i min hjembygd, så jeg lærte den ikke før jeg kom til fjells
     (Johannes Dahl Drømmen om vidda 25 1953)
  • [de] frakter varer med kløv fra og til landsbyen mellom fjellene
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 21 1990)
  • den gang hest og kløv var transportmåten og folk gikk langt til fots, var denne stien en vei
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 242 2021)
2 
bør, last fraktet (vanligvis på kløvsal) på ryggen av hest (eller annet lastdyr), vanligvis fordelt på begge sider av dyrets rygg
EKSEMPEL
  • binde kløv
SITATER
  • [hesten fikk eselets] hele kløv paa nakken
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 372)
  • jf. dialektalt
     
    det vardt mange vakkre kløjver til bygden af det [dvs. viltet, reinsdyrene], som have «følli»
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 105 1858)
  • dialektalt
     
    de hadde en stor messingbeslaat kiste, da de kom; og det en som tung var – det var ingen let klyv for hesten
     (Hans E. Kinck Fra Hav til Hei 7 1897)
  • man regnet 10 kløvjer på ett mål ved
     (Maal og Minne 1932/120)