Det Norske Akademis Ordbok

antvorde

antvorde 
verb
MODERAT BOKMÅLantvordet, antvordet
preteritum
antvordet
perfektum partisipp
antvordet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´ntvårdə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gammeldansk antwordhe, påvirket av middelnedertysk antworden, antworeden, jf. norrønt andvarða 'overlevere'; jf. overantvorde
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 overgi
; overlevere
SITAT
  • jeg hadde antvordet Baruch, Nerijas søn, kjøbebrevet
     (Jer 32,16 eldre oversettelse; 2011: gitt skjøtet)
UTTRYKK
antvorde under ens hånd
overgi til noen
  • han antvordede dem under sine tjeneres haand
     (1 Mos 32,16 eldre oversettelse; 2011: overlot dyrene til slavene sine)
foreldet
SITAT
  • kan man have andet end medynk med disse [bønderne] til dumhed og ringeagt antvordede, eller foragt for dem som taale det?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 350)