Det Norske Akademis Ordbok

sansene

53 treff

  • sansepsykologi

    substantiv gren av psykologien som omhandler sansene ...
  • sanseforvillet

    adjektiv forvillet av sansene jf. sansedrukken ...
  • basenote

    substantiv bunn-note ...
  • powernap

    substantiv kort lur (for å samle nye krefter) ...
  • svaksynthet

    substantiv det å være svaksynt ...
  • uoppfattelig

    adjektiv ubegripelig ...
  • persepsjon

    substantiv det å ta inn impulser, informasjon ved hjelp av sansene, det å tolke og forstå informasjon som er tatt inn ved hjelp av sansene, iakttagelse ...
  • skapergud

    substantiv gud betraktet som skaper av verden og menneskene ...
  • solvær

    substantiv vær med solskinn ...
  • sansehage

    substantiv hage som innbyr til aktiv bruk av sansene ...
  • billedmedium

    substantiv massemedium som formidler innhold, budskap i form av bilder, f.eks. fjernsyn ...
  • molekylær

    adjektiv som hører til, er egen for et molekyl, jf. molekylar, som finnes i molekylform ...
  • sansehissende

    adjektiv som hisser sansene ...
  • sansemiljø

    substantiv miljø som oppfattes, oppleves gjennom (sterk appell til) sansene ...
  • sansemessig

    adjektiv som er tilgjengelig gjennom sansene ...
  • egenrådig

    adjektiv som vil bestemme alene jf. selvrådig ...
  • himmelstrand

    substantiv (vakker og fjerntliggende) strand, tenkt som del av eller nært forbundet med himmelen ...
  • impresjon

    substantiv inntrykk (av sansemessig, følelsesmessig eller intellektuell karakter) ...
  • perseptuell

    adjektiv som gjelder eller beror på persepsjon ...
  • skjerpelse

    substantiv det å skjerpe(s), det å skjerpe(s) jf. innskjerpelse ...
  • sensorisk

    adjektiv som gjelder sanseinntrykk eller fornemmelser ...
  • sansning

    substantiv det å erfare, oppfatte gjennom sansene ...
  • fortryllelse

    substantiv det å fortrylle(s) ...
  • oversanselig

    adjektiv som ikke lar seg fatte av eller gjennom sansene jf. overnaturlig, metafysisk ...
  • fenomenologi

    substantiv moderne filosofisk retning som særlig beskjeftiger seg med å beskrive fenomenene slik de oppfattes direkte av sansene, fenomenologiens prinsipper eller metoder brukt utenf...
  • sans

    substantiv det å føle, merke, evne(r) til å motta påvirkninger som gir fornemmelser av en bestemt art, lystene interesse, evne til å tenke rolig og klartfornuft ...
  • fenomenologisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for (beskrivelsen av) fenomenene slik de oppfattes direkte av sansene ...
  • sensuell

    adjektiv sanselig, sanselig ...
  • ruset

    adjektiv påvirket av rusmiddel, især narkotika, jf. beruset, som bærer preg av, er en virkning av, tyder på beruselse ...
  • lyssky

    adjektiv som ikke tåler eller liker (dags)lys, jf. sky, (mer eller mindre) uhederlig, som man sky holder for seg selv, ikke lar tre frem i dagen ...
  • fivreld

    substantiv sommerfugl, møll ...
  • sensitivitet

    substantiv det å være sensitiv, evne til å utøve noe, bruke sansene med vekt på små detaljer, jf. instinkt, en tests evne til å fange opp reelt posit...
  • sanselig

    adjektiv som kan fornemmes med sansene, som er behersket av, sterkt preget av (seksuelle) drifter og lyster ...
  • fenomen

    substantiv (fellesbetegnelse for) det som viser seg for, oppfattes av sansene, jf. sykdomsfenomen, (type) hendelse, situasjon, sosial norm e.l. som blir oppfattet å eksistere, forekomme j...
  • velvære

    substantiv følelse av velbehag, velferd ...
  • følelse

    substantiv det å føle(s), evne til å føle inntrykk mottatt gjennom sansenesans ...
  • autor

    substantiv opphavsperson, opphavsperson til verk i bildende kunst, opphavsperson til systematisk (latinsk) navn i biologisk systematikk forfatter, forteller ...
  • bedra

    verb med vilje la (noen) få falske forestillinger, svikte sitt løfte til, være utro mot (kjæreste, ektefelle), gi falskt inntrykk volde (noen) økonomisk tap...
  • sløve

    verb gjøre sløv, gjøre sløv, gjøre uklar, utydelig, gjøre åndelig sløv, gjøre ufølsom, interesseløs eller likeg...
  • fornemme

    verb oppfatte, erkjenne få vite ...
  • delikat

    adjektiv lekker, myk ømtåligsom krever takt og finfølelse ...
  • sanse

    verb erfare, oppfatte ved hjelp av sansene, fatte, være oppmerksom (på) tenke (rolig og fattet), være ved bevissthet (kunne) tenke (rolig og fornuftig), komme til seg sel...
  • konkret

    adjektiv som man kan lære å kjenne gjennom sansene, og som eventuelt kan fremtre som enkeltting eller enkeltperson, bestemt til forskjell fra abstrakt, som betegner noe som enkeltt...
  • skjerpe

    verb gjøre skarp(ere), gjøre (hestesko) skarpere ved å sveise tynt stål i grev og haker og kvesse dem, hugge, skjære til skarpe ender på (tønne...
  • aske

    substantiv (grått) pulveraktig stoff som blir igjen etter (en fullstendig) forbrenning av organiske stoffer, rest som er igjen etter at et lik er kremert, jordiske levninger, mennesket som...
  • kontroll

    substantiv tilsyn, undersøkelse, sjekk (især av person, for å avdekke ulovligheter, mangler, sykdom e.l.), mestring av teknisk ferdighet jf. flykontroll, avgjørende inn...
  • fysisk

    adjektiv som har konkret, håndgripelig eksistens som kan oppfattes av sansene, som hører til, har sammenheng med, er typisk for fysikk, jf. fysikalsk, som har å gjø...
  • indre

    adjektiv som befinner seg lenger inne enn noe annet, som er inne i, på innsiden av, som hører til, skriver seg fra sjelelivet, forestillingslivet (til forskjell fra det ytre som...
  • hverandre

    pronomen (resiprokt) jf. rekkevis, lagvis ...
  • skjønn

    adjektiv som ved harmonisk avstemthet i linjer, former, klanger virker umiddelbart behagelig på sansene, (svært, fullkomment) edel, opphøyet e.l. herlig, en viss, men ikke ...
  • forstand

    substantiv evne til å forstå og tenke (riktig), intelligens, forståelse, innsikt (bygget på erfaring), evne til å danne begreper jf. fornuft, vett, omdømme, ...
  • våkne

    verb bli våken etter å ha sovet, bli fullt bevisst (etter besvimelse, bedøvelse e.l.), bli helt nærværende, til stede med full oppmerksomhet (etter å h...
  • skjære

    verb føre kniv, sag e.l. inn i eller gjennom (noe) for å snitte opp, dele over, dele opp eller skille fra, rispe seg, såre seg (med eller på en skarp gjenstand), v...

Viser treff 1 til 53 av 53 totalt