Det Norske Akademis Ordbok

impresjon

impresjon 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; impresjonen, impresjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
impresjonen
ubestemt form flertall
impresjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[impreʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin impressio (genitiv impressionis) 'inntrykk (på sansene eller sjelen)', verbalsubstantiv til imprimere 'trykke inn; påtrykke; merke, prege'
BETYDNING OG BRUK
inntrykk (av sansemessig, følelsesmessig eller intellektuell karakter)
; iakttagelse
; observasjon
SITATER
  • akvarellen var en god liten impression
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 13 1925)
  • i løpet av et kvarters tid hadde jeg på lerretet festet hva visse kritikere kaller en rask impresjon
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 76 1949)
  • [disse novellene] er mer som impresjoner, ikke berettende og skildrende på noe vis
     (Finn Havrevold De gjenstridige 71 1965)
  • foredraget gjengir hans impresjoner av amerikanske livsforhold
     (Farmand 1969/27/17/1)