sansning
substantiv
BØYNINGen; sansningen, sansninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sansningen
ubestemt form flertall
sansninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sa`nsniŋ]
VARIANTsansing
BETYDNING OG BRUK
det å erfare, oppfatte gjennom sansene
SITATER
-
saalænge erkjendelsestrangen ad sansningens vei søger sin absolutte tilfredsstillelse, vil magien være det sidste fortvilelsens forsøg
-
de tænker og føler og handler isammen, det er én vilje, én mening, én sansing og én forstand
-
mennesker er skapt av både kropp og sjel, sansning og intellekt(Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 126 2013)
-
babyer sanser verden, men før språket dannes, forblir sansningene ordløse, fragmentariske og kroppslige(Synne Sun Løes Ingen kan spytte på et smilende ansikt 19 2023)