Det Norske Akademis Ordbok

fortryllelse

fortryllelse 
substantiv
BØYNINGen; fortryllelsen, fortryllelser
UTTALE[fårtry´l:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fortrylle, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å fortrylle(s)
; fortryllet tilstand
; fascinasjon
EKSEMPEL
  • heve, løse fortryllelsen
SITATER
  • dette [vil alltid] staa som glanspunktet i mit liv! – som en fortryllelse jeg har været inde i med hjerte og sjæl
     (Jonas Lie Faste Forland 218 1899)
  • diktets opgave er å vekke en bestemt art sinnsbevegelse, stemning, fortryllelse
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 126 1928)
  • den fortryllelse som utgikk fra majestetens person
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 16 1972)
  • begge kvinnene kjente fortryllelsen i den fjellfriske vårdagen
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • sansene hans [var] denne gang ikke blitt lagt i aske etter fortryllelsen
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)