fenomen
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; fenomenet, fenomener 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fenomenet
ubestemt form flertall
fenomener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fenome:´n]
ETYMOLOGI
via senlatin phaenomenon, fra gresk phainomenon, opprinnelig
presens partisipp av phainein 'vise', phainesthai 'komme til syne'
BETYDNING OG BRUK
1
især litterært, psykologi, filosofi
(fellesbetegnelse for) det som viser seg for, oppfattes
av sansene
; ting med henblikk på at den blir sanset (og begrepsliggjort)
; foreteelse
| jf. sykdomsfenomen
EKSEMPLER
-
fenomenenes verden
-
morenen er et naturhistorisk fenomen
-
et optisk fenomen
2
(type) hendelse, situasjon, sosial norm e.l. som blir
oppfattet å eksistere, forekomme jevnlig (og ha betydning)
SITATER
-
de såkalte ferieleire [er] et utbredt og meget populært fenomen i England i dag(Verdens Gang 13.07.1948/5)
-
kirken som sosiologisk fenomen er som alt annet jordisk preget av synd, av fremmedgjøring(Kirke og Kultur 1969/6)
-
det er et gledelig fenomen i tiden at norsk sportsfiske glir i retning av mer flue-bruk, og vekk fra grovere redskap(Dagens Næringsliv 18.07.1989/22)
-
tomheten som følelse og fraværet som fenomen hadde ingen stor plass i Freuds verden
-
George W. Bush som politisk fenomen(Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
3
usedvanlig foreteelse som vekker særlig oppmerksomhet,
interesse, forundring e.l.
| jf. fenomenal
SITAT
-
en af okserne [får] øie paa ham og kommer stille luskende og snusende nedover for nærmere at undersøge dette forunderlige fænomen
3.1
person som er usedvanlig dyktig til noe
EKSEMPEL
-
han er et fenomen som kortspiller
SITATER
-
søndag satte dette 22 år gamle fenomenet fra California [dvs. svømmeren Mark Spitz] ny verdensrekord igjen(Aftenposten 04.09.1972/24)
-
et rent fenomen til å huske var han