Det Norske Akademis Ordbok

fenomen

fenomen 
substantiv
BØYNINGet; fenomenet, fenomener
UTTALE[fenome:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via senlatin phaenomenon, fra gresk phainomenon, opprinnelig presens partisipp av phainein 'vise', phainesthai 'komme til syne'
BETYDNING OG BRUK
især litterært, psykologi, filosofi
 (fellesbetegnelse for) det som viser seg for, oppfattes av sansene
; ting med henblikk på at den blir sanset (og begrepsliggjort)
; foreteelse
 | jf. sykdomsfenomen
EKSEMPLER
  • fenomenenes verden
  • morenen er et naturhistorisk fenomen
  • et optisk fenomen
(type) hendelse, situasjon, sosial norm e.l. som blir oppfattet å eksistere, forekomme jevnlig (og ha betydning)
SITATER
  • de såkalte ferieleire [er] et utbredt og meget populært fenomen i England i dag
     (Verdens Gang 13.07.1948/5)
  • kirken som sosiologisk fenomen er som alt annet jordisk preget av synd, av fremmedgjøring
     (Kirke og Kultur 1969/6)
  • det er et gledelig fenomen i tiden at norsk sportsfiske glir i retning av mer flue-bruk, og vekk fra grovere redskap
     (Dagens Næringsliv 18.07.1989/22)
  • tomheten som følelse og fraværet som fenomen hadde ingen stor plass i Freuds verden
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
  • George W. Bush som politisk fenomen
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
usedvanlig foreteelse som vekker særlig oppmerksomhet, interesse, forundring e.l.
 | jf. fenomenal
SITAT
  • en af okserne [får] øie paa ham og kommer stille luskende og snusende nedover for nærmere at undersøge dette forunderlige fænomen
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 67 1903)
3.1 
person som er usedvanlig dyktig til noe
EKSEMPEL
  • han er et fenomen som kortspiller
SITATER
  • søndag satte dette 22 år gamle fenomenet fra California [dvs. svømmeren Mark Spitz] ny verdensrekord igjen
     (Aftenposten 04.09.1972/24)
  • et rent fenomen til å huske var han
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet 135 1996)