Det Norske Akademis Ordbok

sanse

sanse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsanset, sanset, sansing
preteritum
sanset
perfektum partisipp
sanset
verbalsubstantiv
sansing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sa`nsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sans; se også sansning
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
erfare, oppfatte ved hjelp av sansene
; legge merke til
; bli var
; kjenne
1.1 
fatte
; oppfatte
1.2 
være oppmerksom (på)
; passe (på)
2 
tenke (rolig og fattet)
; holde tankene samlet
2.1 
foreldet
 være ved bevissthet
3 
refleksivt
 (kunne) tenke (rolig og fornuftig)
3.1 
komme til seg selv (igjen)
; summe seg
4 
dialektalt
 huske
1 
erfare, oppfatte ved hjelp av sansene
; legge merke til
; bli var
; kjenne
SITATER
  • [hun var så forfjamset at hun] ikke sansede, at hatten faldt af hende
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 276 1879)
  • han sansede ikke den jord, han traadte paa
     (Alexander L. Kielland Fortuna 6 1884)
  • han saa og sansed ingenting, før det bar udfor med dem begge
     (Amalie Skram Samlede Værker II 46)
  • hun blev liggende paa knæ og sanset alle nattens lyd
     (Sigrid Undset Kransen 85 1920)
  • barna sanser hvordan mamma har det
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • som i en tåke sanser han faren komme med en stokk i den ene hånda og kniven i den andre
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
UTTRYKK
sanse på
akte på
; ense
  • ingen hadde hittil sanset paa knoppenes vækst eller mærket trækfuglenes komme
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 99)
1.1 
fatte
; oppfatte
SITAT
  • Torkild [tittet] igjennem den utpekte artikel uten at sanse, hvad han læste
     (Sigrid Undset Vaaren 210 1914)
1.2 
være oppmerksom (på)
; passe (på)
SITATER
  • sans endelig på, at De kommer ud igen den rigtige vejen
     (Henrik Ibsen Vildanden 3 1884)
  • hun hadde ikke sanset at hilse
     (Sigrid Undset Jenny 366 1911)
2 
tenke (rolig og fattet)
; holde tankene samlet
SITAT
UTTRYKK
sanse og samle
 | sanse eller samle
legge merke til og, eller konsentrere seg om
 | jf. sans og samling
  • de var saa arge, at de hverken sansede eller samlede
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 81 1879)
  • hva som gikk for seg på dette dystre og uhyggelige stedet den første og eneste søndan jeg var der, er mer enn jeg noengang vil kunne sanse og samle
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
2.1 
foreldet
 være ved bevissthet
SITAT
UTTRYKK
sanse til seg
komme til bevissthet
 | jf. kjenne til seg
  • just som han sanset til sig igjen, var han kommen til at sætte i det skriket
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 134 1919)
3 
refleksivt
 
sanse seg
 (kunne) tenke (rolig og fornuftig)
SITAT
  • hun græd, saa hun ikke sandsede sig
     (Jonas Lie Gaa paa! 167 1882)
3.1 
komme til seg selv (igjen)
; summe seg
SITATER
  • da han atter sandsede sig, laa han ude i en skarp vind
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 373)
  • det var det ordet som fikk ham til å komme til seg selv, sanse seg: Familiepakke
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
4 
dialektalt
 huske
SITATER
  • jeg [Regine] sanser nok, hvad ord du brugte
     (Henrik Ibsen Gengangere 12 1881)
  • nei, aldrig hadde da nogen sanset slikt vaarveir før!
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 49 1925)
UTTRYKK
sanse på
huske på
  • han sanste paa Randi. Hun var den eneste som kunde redde ham
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 49 1919)