Det Norske Akademis Ordbok

fenomenologi

fenomenologi 
substantiv
BØYNINGen; fenomenologien
UTTALE[fenomənologi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Phänomenologie; av fenomeno-, til fenomen, og -logi
BETYDNING OG BRUK
filosofi
 moderne filosofisk retning som særlig beskjeftiger seg med å beskrive fenomenene slik de oppfattes direkte av sansene
SITAT
  • det mest positive element i samtidens filosofi, det som best kan fylle plassen i hans avantgardistiske konsepsjon, er derfor, ifølge Adomo, Husserls fenomenologi
     (Thomas Krogh Fra Frankfurt til Hollywood 149 1991)
1.1 
fenomenologiens prinsipper eller metoder brukt utenfor fagfilosofisk sammenheng
SITAT
  • romanen [oppretter] en dobbel distanse til kjærlighetens fenomenologi
     (Unni Langås Forandringens former 296 1999)
filosofi, hos Hegel
 lære om bevissthetens utviklingstrinn
SITAT
  • fenomenologiens oppgave er å følge bevissthetens utviklingstrinn frem mot vitenskap eller filosofi
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 439 1994)