Det Norske Akademis Ordbok

velvære

velvære 
substantiv
BØYNINGet; velværet
ETYMOLOGI
sammensatt av vel og være
BETYDNING OG BRUK
følelse av velbehag
; velbefinnende
; tilstand hvor man nyter tilværelsen
SITATER
  • hesten gnager og hvifter sig mot fluerne, det er dens velvære
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 196)
  • [vi] strakte os inde i teltet i koseligt velvære
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 68 1903)
  • Naakkve [satt] ganske stille paa en kiste og pustet av bare velvære, fordi han fik lov til at være der
     (Sigrid Undset Korset 154 1922)
  • det som noen kniper munnen sammen for og kaller smog, fyller meg med velvære
     (Kari Bøge søster, Viviann 14 1988)
  • handlekraften og skjerpelsen av sansene kjentes nesten som velvære
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • vi trenger rett og slett mest mulig natur både for vårt fysiske og psykiske velvære
     (Dag O. Hessen Natur 26 2008)
  • han kjente et slags kriblende velvære bre seg fra magen og ut i armene
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 216 2010)
SITATER