Det Norske Akademis Ordbok

skjerpelse

skjerpelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃæ`rp(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til skjerpe, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å skjerpe(s)
; det å gjøre(s) skarpere, mer intens
; skjerping
SITATER
  • en skjerpelse av den kritiske sans og evne
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 14 1956)
  • handlekraften og skjerpelsen av sansene kjentes nesten som velvære
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
2 
det å skjerpe(s)
; det å gjøre(s) hardere, strengere
 | jf. innskjerpelse
EKSEMPEL
  • en skjerpelse av straffen
SITAT
  • en rekke av landssvikanordningens bestemmelser antas å inneholde skjerpelser i forhold til eldre lovgivning, og kan derfor ikke gis tilbakevirkende kraft
     (Samtiden 1956/228)