Det Norske Akademis Ordbok

"kle seg"

81 treff

  • satengkjole

    substantiv kjole sydd av sateng ...
  • transvestittisme

    substantiv (seksuelt betonet) trang til å kle seg som det motsatte kjønn ...
  • dresse

    verb kle (seg eller noen) pent ...
  • pelsvær

    substantiv vær som er så kaldt at man må kle seg i pels ...
  • klesvane

    substantiv vane når det gjelder klesdrakt, måte å kle seg på ...
  • harrytype

    substantiv harry jf. type ...
  • fløyelsbørste

    substantiv (kles)børste med bløte hår ...
  • grønsje

    verb kle seg etter grønsjmote ...
  • guttevenn

    substantiv venn som er gutt jf. jentevenn ...
  • omkle

    verb kle seg om ...
  • naking

    substantiv det å kle seg naken og la seg avbilde i naturen, særlig på en fjelltopp ...
  • sagger

    substantiv person med buksene langt nede på hoftene jf. saggebukse ...
  • blackface

    substantiv sau i en skotsk rase av dyr med hvit kropp, svart hode og svarte føtter, ansikt sminket for etterligne eller parodiere en afroamerikaners utseende, nå oppfattet som disk...
  • lærhomse

    substantiv homse som liker å kle seg i lær ...
  • sexsymbol

    substantiv person med kraftig sex appeal ...
  • basisgarderobe

    substantiv samling av enkle, nødvendige og anvendelige klesplagg jf. basisplagg ...
  • ulveskinn

    substantiv skinn av ulv ...
  • shortsvær

    substantiv varmt vær (som gjør at man kan kle seg i shorts) ...
  • ytterlag

    substantiv ytre lag av noe til forskjell fra innerlag ...
  • cosplay

    substantiv det å kle seg ut som figurer fra bøker, film, spill e.l. (især figurer fra anime og manga) ...
  • dressjakke

    substantiv jakke som hører til en dress jf. dressbukse ...
  • individuell

    adjektiv særpreget, spesiell for det enkelte individ til forskjell fra allmenn, generell ...
  • innerlag

    substantiv indre lag av noe til forskjell fra ytterlag ...
  • kroppsfasong

    substantiv fasong, form på en kropp ...
  • gatecrasher

    substantiv person som gatecrasher ...
  • omkledning

    substantiv det å kle seg om, skifte ...
  • lapse

    verb kle seg og oppføre seg som en laps ...
  • stjernelue

    substantiv samisk herrelue med fire spisser som stikker ut ...
  • transe

    verb det å endre, bytte kjønnsuttrykk (ved f.eks. å kle seg i det motsatte kjønns klær) jf. dragking, dragqueen ...
  • varietéstjerne

    substantiv fremragende varietéskuespiller ...
  • kleskode

    substantiv norm for hvordan man skal kle seg ...
  • ekstravagant

    adjektiv preget av, tilbøyelig til ekstravaganse ...
  • stilikon

    substantiv ikon, forbilde når det gjelder personlig stil (måte å kle seg på, frisyre o.l.) jf. moteikon ...
  • kle

    verb gi, ta klær på, ta på seg klær, antrukket forsyne, holde med (de nødvendige) klær, overtrekke, dekke med (et lag av) klede, tøy, lær...
  • bimbo

    substantiv vakker, ung, dum, lettlivet kvinne ...
  • nordpol

    substantiv jordaksens nordlige endepunkt, til forskjell fra sydpol, nordlige endepunkt for planet- eller måneakse, det nordlige endepunkt av Jordens rotasjonsakse forlenget ut i himmelro...
  • taterbrun

    adjektiv brun som (hos) en tater ...
  • à la mode

    adverb på moten ...
  • fottur

    substantiv (lengre) tur til fots ...
  • knebukse

    substantiv bukse som rekker til knærne ...
  • lektie

    substantiv bibeltekst (utenom epistel og evangelium) som leses for alteret under gudstjenesten, lesning av lektie, klasse jf. mesterlektie ...
  • damete

    adjektiv med påkledning, utseende og/eller fremtoning som en (voksen, elegant, feminin) dame, konete som forbindes med damer ...
  • bygsle

    verb leie (gårdsbruk, jord, tomt) på bygsel, leie ut (gårdsbruk, jord, tomt) på bygsel ...
  • høytidsdag

    substantiv offisiell helligdag, dag i en høytid dag da en høytidelig begivenhet feires ...
  • mellomlag

    substantiv noe som er lagt mellom to deler (for å utfylle, tette e.l.), sum, ytelse som man legger imellom ved bytte ...
  • moteløve

    substantiv person som legger (overdreven) vekt på å kle seg elegant og moteriktig ...
  • bumsete

    adjektiv stor og klumpete ...
  • zippe

    verb trekke igjen, lukke (glidelås eller annen låsemekanisme), gi noe zip-format, særlig i forbindelse med dataoverføring ...
  • drag

    substantiv klær båret av personer av motsatt kjønn enn det de er typiske for, særlig kvinneklær båret av menn, jf. dragqueen, dragshow, det at menn kler seg...
  • sondre

    verb adskille, skille ...
  • dandy

    substantiv (velstående, yngre) mann som er ekstremt opptatt av sitt utseende, sin fremtreden og av å kle seg elegant og moteriktig ...
  • normal

    substantiv linje som står loddrett på en annen linje, målegjenstand (for f.eks. vekt eller lengde) som andre mål justeres etter, jf. arbeidsnormal, regelsamling for ret...
  • emansipere

    verb frigjøre (et barn) fra farens myndighet, frigjøre (noen) fra rettslige eller andre samfunnsmessige innskrenkninger i frihet og selvbestemmelsesrett, frigjøre, l...
  • makeup

    substantiv sminking av ansiktet, (ytre) forskjønnelse, jf. makeover, (antatt eller påtatt) livsholdning eller væremåte ...
  • laks

    substantiv stor, for det meste anadrom fisk i laksefamilien med sølvglinsende, blank kropp, fellesbetegnelse for andre, nærstående arter i laksefamilien vitenskapelig navn Sal...
  • original

    adjektiv opprinnelig (og ikke kopi eller etterligning), som ikke bygger eller hviler på lån fra andre, ualminnelig ...
  • fornuftig

    adjektiv som har fornuft, god dømmekraft, jf. snusfornuftig, som vitner om, skyldes, stemmer med (sunn) fornuft (og ikke er følelsesmessig bestemt)som er resultat av et klokt, g...
  • iføre

    verb kle i, kle seg i, kledd i tilegne seg, spise ...
  • vanære

    substantiv det å være æreløs (på grunn av egen handling eller på grunn av nedverdigende behandling), skam, fornedrelse etter å ha blitt vanæret,...
  • profesjonell

    adjektiv som gjelder yrke, profesjon, som har gjort en aktivitet (som vanligvis utøves av amatører) til levevei, særlig innenfor idrett, som er eller gjelder en aktivitet ...
  • tekkelig

    adjektiv som vekker trivsel, glede, høflig og beskjeden, av beskjeden dimensjonanstendig ...
  • klær

    substantiv (sett av) plagg som brukes på kroppen jf. penklær, arbeidsklær, herreklær, dameklær, barneklær, ytterklær; jf. også benklær ...
  • krasje

    verb kjøre til vrak, forstyrre, ødelegge (tilstelning) ved å komme ubuden og lage bråk styrte, kollidere (med), kollidere slutte å virke, sluknesove over ...
  • låse

    verb lukke og stenge (dør, lokk e.l.) ved hjelp av lås (og nøkkel), gjøre (rom, bygning) fast lukket, utilgjengelig ved å stenge dør, bygning e.l. ...
  • forbanne

    verb gjøre fredløs, nedkalle en guddommelig makts vrede eller straff over, fordømme til forskjell fra velsigne, banne, sverge overnedkalle en guddommelig makts straff...
  • røst

    substantiv lyd som kommer fra menneske eller dyrs taleorganer, lyd, klang (av stemme) lyd som minner om, kan sammenlignes med en menneskelig stemme, innskytelse, tilskyndelse, advarsel, budskap...
  • pipe

    substantiv hul, rørformet innretning som frembringer toner (lyder) ved hjelp av luftstrøm, hul, rørformet innretning som man frembringer toner (lyder) med ved å bl&ari...
  • naken

    adjektiv som er uten klær, bar, ribbet for alt, all eiendom ubevokst, som er uten løv, blad(er), som er uten hår, pels, som er uten cellevegg, som er uten utstyr, pynt, dek...
  • skifte

    verb ta (noe) i bruk istedenfor noe annet, bytte klær, få ny forandre, gå over fra én tilstand til en annen, vekslende flytte, flytte jernbanevogner fra ett spor t...
  • dør

    substantiv passasje i vegg, mur, skap e.l. med hengslet plate som kan åpne og stenge passasjen, inngangsdør, utgangsdør flate av tre, jern, stål e.l. som dekker en d&os...
  • synke

    verb (av sin egen tyngde) sige, gli ned, nedover (i noe), ikke (lenger) holde seg flytende (og gå til bunns), gå ned (og forsvinne bak horisonten), forsvinne, senke seg, (langs...
  • gull

    substantiv gult, skinnende, mykt og svært tungt, metallisk grunnstoff (særlig brukt til mynt, smykker, legeringer og i elektronikkindustrien), noe som ligner gull, gull brukt som ver...
  • våge

    verb sette frem, bruke (særlig beløp, verdi) som innsats i veddemål, spill e.l., hevde som sikkert (at noe forholder seg på en bestemt måte) utsette (noe) fo...
  • lag

    substantiv noe som er lagt, ligger jevnt utover, horisontal rekke av murstein (i murverk) begrenset av to liggefuger, (horisontalt) utbredt masse av jord eller bergart, dannet ved avleiring, del...
  • all

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: adjektiv og pronomen i fullt omfang, uten at noe mangler, (den) hele, høy grad av, hvilken som helst, samtlige ting eller forhold, det eneste jf. allting, så mye som, samtlige, samtlige me...
  • vinne

    verb gjøre, utføre, fullføre (arbeid, verk), frembringe ved en bestemt prosess, jf. gjenvinne, greie, klare, makte, orke (å gjøre eller utføre no...
  • som

    subjunksjon likesom, i egenskap, form eller med rolle av, på samme (like tydelige, sterke) måte som, og hvordan, hvor, mens ...
  • om

    preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) rundt omkring, via, forbi, ved siden av, for være flere om, være mange om, det skal vi bli to om, nær om, være omnår det gjelder, på, ved, innenf...
  • ut

    adverb, preposisjon fritt, vekk fra det som er riktig, moralsk e.l., ute, fra det indre av noe og gjennom, til utløpet av et nevnt tidsrom, ...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...

Viser treff 1 til 81 av 81 totalt