Det Norske Akademis Ordbok

dandy

Likt stavede oppslagsord
dandy 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dandyen, dandyer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dandyen
ubestemt form flertall
dandyer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dæ´ndi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk dandy, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
(velstående, yngre) mann som er ekstremt opptatt av sitt utseende, sin fremtreden og av å kle seg elegant og moteriktig
; sprade
; laps
SITATER
  • [i Paris] saaes ogsaa en og anden fashionabel, hist en lion, her en dandy
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 41)
  • mærkeligt menneske … saa skiftende, snart en korrekt byherre, en dandy paa sin hals, snart en pioner
     (Thomas Krag Ada Wilde 152 1896)
  • fra klassisk tid vet vi at den greske dandyen parfymerte håret og klærne sine
     (Anne Vindalen Duft 77 2002)
  • vi synes de søte små når de kommer på byen med mamma i hånden virker som veloppdragne dandyer
     (Dag Solstad Sleng på byen 40 1983)
  • [Disraeli] ble en dandy folk snudde seg etter – og kanskje ristet på hodet av
     (Richard Herrmann Victoria 259 1987)
  • jf.
     
    hun har gredd det korte håret sitt forover i kinnene i dandy
     (Gerd Brantenberg Sangen om St. Croix 266 1979)
     | om frisyre