Det Norske Akademis Ordbok

forbanne

forbanne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforbannet, forbannet, forbannelse, forbanning
preteritum
forbannet
perfektum partisipp
forbannet
verbalsubstantiv
forbannelse, forbanning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårba´n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorbannen; jf. banne; se også forbannelse og forbannet
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, bibelspråk
 gjøre fredløs
; bannlyse
SITAT
  • forbandet være du [Kain] bort fra jorden
     (1 Mos 4,11 eldre oversettelse; 2011: bannlyst)
2 
især bibelspråk
 nedkalle en guddommelig makts vrede eller straff over
; ønske alt ondt over
 | til forskjell fra velsigne
SITATER
  • de [dvs. Davids fiender] velsigner med munnen, men i sitt hjerte forbanner de
     (Sal 62,5)
  • jeg [Herren] vil velsigne dem som velsigner deg [Abram], men den som forbanner deg, skal jeg forbanne
     (1 Mos 12,3)
  • gå bort fra meg [Menneskesønnen], dere som er forbannet
     (Matt 25,41)
  • forbandet være du, Julianos Apostata!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 338 1873)
  • forbannet være du i din inngang, og forbannet være du i din utgang!
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
  • forbannet være æren og like forbannet være samvittigheten også
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • han [gav] seg atter til å forbanne regjeringen som hadde lagt landet åpent for angrep
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
  • det følger ingen velsignelse med denne verdensordningen. Den er forbannet
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 74 2004)
2.1 
især om Gud
 fordømme
SITATER
  • da sa Herren Gud til slangen: Forbannet er du, utstøtt fra alt fe og alle ville dyr fordi du gjorde dette
     (1 Mos 3,14)
  • da sa Herren i sitt hjerte: Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld
     (1 Mos 8,21)
  • Gud forbanne deg og den dagen du ble født
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
  • overført
     
    folk forsøker høylytt å forbanne Mussolini og fascismen
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
3 
overført
 banne, sverge over
SITATER
  • kaptejnen forbandede sønnens dumdristighed
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 229)
  • han forbandede i sit stille sind baade Lauritz og madamen
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 62 1882)
  • han kunde have lyst til at forbande sin mave
     (Jonas Lie Gaa paa! 155 1882)
  • vi hørte ham om og om igjen forbanne to personer som ikke var til stede
     (Terje Stigen Katedralen LBK 1987)
  • [hun] hører seg selv banne, forbanne ham
     (Anne B. Ragde Fosterstilling LBK 2003)
  • [han] forbannet telefonen som ikke kunne vise nummeret det ble ringt fra
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
  • jeg hadde så lyst til å bare skrike, banne, slå, forbanne alle alkoholiserte jævler som oppholdt seg i nærheten av en bil
     (Helene Guåker Kjør! LBK 2010)
  • ingen grunn til å forbanne kulden, bedre å kle seg godt
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
  • retten til å gi opp. Til å grine og rase og forbanne skjebnen
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
3.1 
refleksivt
 
forbanne seg
 især bibelspråk
 nedkalle en guddommelig makts straff over seg (hvis man ikke snakker sant)
; sverge
SITAT
  • da gav han [Peter] sig til å forbande sig og sverge
     (Matt 26,74; 2011: banne og sverge)
UTTRYKK
forbanne seg på
sverge på
; si for sikkert
  • ja, det kan De rigtignok forbande Dem på!
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 51 1892)
  • hun forbander sig paa, hun vil ikke ha ham
     (Sigrid Undset Kransen 280 1920)
  • han hadde forbannet seg på at artikkelen skulle ta utgangspunkt i noe han … hadde et nært forhold til
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • han forbannet seg på å skrive ferdig den boken han hadde hatt i bakhodet i snart ett år
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)