Det Norske Akademis Ordbok

vanære

Likt stavede oppslagsord
vanære 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til vanære (substantiv); se også vanærelse
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 bringe vanære, skam over
; håne
; nedverdige
; krenke
SITATER
  • [apostlene] gledet seg over, at de var funnet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld
     (Apg 5,41)
  • vanæret stiger jeg ned i min grav, æreløs døer jeg
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 471)
  • dø som en vanæret mand
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 285)
  • et aftalt, vanærende spil
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 306)
  • giftige ord, vanærende mistanke
     (Sigrid Undset Vaaren 235 1914)
  • når det gjelder handlinger av vanærende karakter, setter dommen og straffen et sosialt stempel («stigma») på den straffede
     (Johs. Andenæs Alminnelig strafferett (1997) 92)
2 
foreldet
 ha samleie med (kvinne) utenfor ekteskap
; krenke
SITATER
  • en ung vanæret kvinde
     (Henrik Ibsen Catilina 131 1875)
  • umulig kunde Naakkve nenne at vanære hende
     (Sigrid Undset Korset 376 1922)