Det Norske Akademis Ordbok

synke

Likt stavede oppslagsord
synke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsank, sunket, synking
preteritum
sank
perfektum partisipp
sunket
verbalsubstantiv
synking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy`ŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form synke, av gammeldansk siunkæ (jf. foreldet og arkaiserende form sjunke), tilsvarer norrønt søkkva; se søkke
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
vanligvis med adverbial bestemmelse, især ned
 (av sin egen tyngde) sige, gli ned, nedover (i noe)
1.1 
om fartøy
 ikke (lenger) holde seg flytende (og gå til bunns)
1.2 
poetisk
 gå ned (og forsvinne bak horisonten)
1.3 
litterært, nå sjelden
 forsvinne
1.4 
litterært, nå sjelden
 senke seg
1.5 
(langsomt) gli ned i lavere stilling
1.6 
mest i adjektivisk perfektum partisipp
 bli lavere ved å sige inn (slik at det skapes en fordypning e.l.)
2 
(plutselig) sige sammen
; segne
2.1 
falle, styrte sammen (og dermed gå under)
3 
overført, om nivå
 gå ned
3.1 
om sanger, kor
 ikke holde tonenivået (gjennom en sang, et avsnitt)
; detonere
3.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 svekket
; redusert
4 
overført
 forfalle (moralsk)
5 
transitivt
 (få tid, ro til å) fordøye
5.1 
nå sjelden
 svelge
1 
vanligvis med adverbial bestemmelse, især ned
 (av sin egen tyngde) sige, gli ned, nedover (i noe)
EKSEMPLER
  • vognen sank dypt ned i sølen
  • synke ned i en myr
  • grumset i vinen hadde sunket til bunns
SITATER
  • skatten sank i dybet igjen
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 237 1896)
  • smaaskjær og holmer steg og sank i havdønningen
     (Bernt Lie Mot Overmagt 12 1907)
  • arkaiserende
     
    en sjunken skat
     (Olaf Bull Digte 81 1909)
  • Barbro hadde bøiet hodet som et siv og sunket i jorden
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 179 1917)
  • vi var kommet ut på en myr for å kikke efter molter. Plutselig sank vi litt nedi, til knapt over skoene
     (Julli Wiborg Kusinen fra landet 46 1931)
  • overført
     
    han sank djupere og djupere ned i uføret
     (Dag Solstad Professor Andersens natt 19 1996)
  • halsen hadde sunket ned i skuldrene
     (Jenny Hval Perlebryggeriet LBK 2009)
  • overført
     
    [jeg] fikk ikke frem et ord. Hjertet sank i brystet på meg
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
     | av redsel
  • [barna] synker ned i snøen, de blir nesten borte
     (Ingvild H. Rishøi Vinternoveller 119 2014)
UTTRYKK
synke i jorden
overført
 (ønske å) forsvinne, som uttrykk for skam
være som sunket i jorden
være sporløst borte
; ikke være å finne noe sted
  • morderne er som sunket i jorden
     (Aftenposten 1926/461/3/3–5)
  • Benjamin kom ikke tilbake. Han var som sunket i jorda
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
synke i graven
overført, nå sjelden
 dø
  • mens endnu et halvt slægtled fødtes eller sank i graven, løfter jeg fremdeles mit gamle hoved over mulden
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 4 1917)
synke i kne
gå ned på kne (i bønn e.l.)
  • den unge politikeren sank i kne foran bildet av statsministeren
  • han sank i knæ
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 92)
  • hun sank i kne foran henne og bønnfalt om å få bli
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
synke ned i
overført
 komme ned, havne i (lavere sosial klasse eller rang)
  • er der en slægt, som er bleven formuende, ser man hyppig, at børn eller børnebørn synke ned til husmandsklassen
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 121 1865)
  • [enten døde de gamle adelsættene ut] eller ogsaa sank de ned blandt den øvrige almue
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 34)
  • en person med opprinnelig rik utrustning, sunket ned i kår som var en hån mot hans evner
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
synke inn
overført
 forstås (i hele sitt omfang)
; fordøyes
  • det tok tid før det sank inn i disse barna at de var hos venner
     (Anton Blom Elie Wiesel og ansiktet i vinduet 115 1987)
  • det hadde virket som om han trengte en dag på å la alt synke inn
     (Gard Sveen Den siste pilegrimen 315 2013)
  • Otto tok nok en pause for å la ordene synke inn
     (Mattis Øybø Alle ting skinner LBK 2003)
1.1 
om fartøy
 ikke (lenger) holde seg flytende (og gå til bunns)
SITATER
  • hvis vi … tørned på grund og sank i mørket
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 200)
  • på to fod vand sank den dyre last
     (Henrik Ibsen Digte 91 1875)
  • her sitter vi som to rotter som har svømt i land fra et synkende skip
     (Axel Jensen Ikaros 162 1957)
  • torpedojageren brenner i flere timer før den synker
     (Trond Kristiansen Fjordkrigen LBK 2006)
1.2 
poetisk
 gå ned (og forsvinne bak horisonten)
SITATER
  • [solen] sank ned bag aasen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 56)
  • høsten er kommet med synkende sol
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 117 1904)
  • sola sank og skumringen ség innover byen
     (Tormod Haugen Farlig ferd LBK 1988)
1.3 
litterært, nå sjelden
 forsvinne
SITATER
  • staalet randt i, og hans øjes væld sank som et lyn i natten
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 92)
  • hun [så] pludseligt et syn, som siden aldrig sank af hendes minde
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 182)
1.4 
litterært, nå sjelden
 senke seg
SITATER
1.5 
(langsomt) gli ned i lavere stilling
SITATER
1.6 
mest i adjektivisk perfektum partisipp
 bli lavere ved å sige inn (slik at det skapes en fordypning e.l.)
 | jf. innsunken
SITATER
  • foreldet
     
    kirken er det sidste minde mellem disse sjunkne grave
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 190)
  • den sunkne tinding
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 417)
  • arkaiserende
     
    brystet er sjunkent af jammer
     (Olaf Bull Nye digte 34 1913)
  • ansiktet var sunket inn og lå tørt rundt kraniet
     (Lars Saabye Christensen Sneglene LBK 2002)
2 
(plutselig) sige sammen
; segne
EKSEMPLER
  • synke om av utmattelse
  • synke sammen
SITATER
  • døds-trætte kæmperne sank fra toften
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 48 1870)
  • jeg var sunken ned af mathed
     (Henrik Ibsen Vildanden 227 1884)
  • alt hvad vi finde, mand eller qvinde, blodig skal synke til jord
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 260)
  • hun sank sammen i lænestolen
     (Sigrid Undset Jenny 59 1911)
  • jeg synker om på sengen og overfalles straks av drømmer
     (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)
  • han rykket til for hvert skudd idet han ravet baklengs mot kanten der han sank om og ble liggende urørlig på rygg
     (Terje Stigen Katedralen LBK 1987)
  • han formelig sank sammen under vekten av sine egne tanker
     (Dag Solstad Professor Andersens natt 121 1996)
  • jeg er så trett at jeg synker sammen
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
2.1 
falle, styrte sammen (og dermed gå under)
SITAT
  • Roma er alt længst en sunken grushob
     (Henrik Ibsen Catilina 117 1875)
UTTRYKK
synke i grus
falle/styrte i grus
  • min lille kirke sank i grus
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 170)
3 
overført, om nivå
 gå ned
EKSEMPLER
  • nivået i faget er sunket
  • prisene på eiendomsmarkedet sank katastrofalt
  • synkende interesse
  • temperaturen sank med seks grader
  • synke i anseelse
SITATER
  • synkende håb
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 433 1873)
  • barometret var sunket mod nul
     (Jonas Lie Gaa paa! 244 1882)
  • det [bar] nedover, [aksjene] sank ikke, nei de datt
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 152 1920)
  • arbeidsløsheten vil utvilsomt synke
     (Nationen 1933/253/51/5)
  • den synkende produksjonen av kjøtt og flesk i Nord-Norge
     (Torild Skard Det er Oslo som ligger avsides 115 1974)
  • fraktene synker, skip ligger i opplag, og konkurser truer hans rederkollegaer
     (Dag Solstad Medaljens forside 257 1990)
  • [så] kjedsommelig som [skøyting] jo i bunn og grunn er, for alle andre enn den raskt synkende skare av entusiaster
     (Dag Solstad 14 artikler på 12 år 67 1993)
  • vannstanden synker
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
3.1 
om sanger, kor
 ikke holde tonenivået (gjennom en sang, et avsnitt)
; detonere
SITAT
  • i løpet av en sang kan [et kor] synke både en halv og en hel tone
     (Sigurd Torkildsen Korinstruksjon 19 1947)
3.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
sunket
 svekket
; redusert
SITATER
4 
overført
 forfalle (moralsk)
EKSEMPEL
  • at han kunne synke så dypt!
SITATER
  • o, hvilken sunken tid, der kan lade sig nøje med sligt!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 430 1873)
  • kritiken [kan] synke ned til en unyttig og tom demonstreren
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 112)
  • pastoren [kom] til at ytre, at ogsaa han engang havde været saa dybt sunken, at han hver aften gik i theatret
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 235)
  • Dr. Schiøtz hadde ikke noen problemer med å forstå at Bjørn Hansen nå ville synke inn i en tilstand av selvmedlidenhet, kanskje for måneder
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 125 1992)
  • [hun] brydde seg knapt om å kle seg og sank ned i en sløvhet som gjorde meg ille til mote
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • hun bar ikke ringen mer. Så dypt hadde hun altså sunket
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
UTTRYKK
synke hen i
litterært
 henfalle i
5 
transitivt
 (få tid, ro til å) fordøye
 | jf. senke
EKSEMPEL
  • synke maten
SITATER
  • overført
     
    [han gikk] som han synked paa en genstridig overbevisning som vilde op igen
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 3 1901)
  • ved hvert maal følte jeg en glubende sult, men var ikke istand til at synke maten
     (Roald Amundsen Nordvestpassagen 334 1907)
  • overført
     
    [tilhørerne] ønsket en pause – for å synke det veldige inntrykk
     (Aftenposten 1932/205/4/3)
5.1 
nå sjelden
 svelge
SITATER
  • en engelskmand skal engang … have prøvet at tømme [begeret], men være falden under bordet førend han havde synket de 2/3 af indholdet
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 237)
  • maden voxede mig i munden, saa jeg ikke formaaede at synke en bid mere
     (Jonas Lie Den Fremsynte 82 1873)
  • [han] sank maden med en klukkende lyd i svælget
     (Amalie Skram Samlede Værker II 22)
  • siste matgrandet [reven] synket ned, var en gnagd, telen jerpeskrott
     (Carl Vestaberg Rev 74 1929)
  • [han] synket brødbitene med melka
     (Bjørn Rongen Toget over vidda 189 1956)