Det Norske Akademis Ordbok

"høyt oppe"

68 treff

  • arverekke

    substantiv arvefølge ...
  • oppdal

    substantiv dal som ligger høyt oppe i landet ...
  • brukerdose

    substantiv dose av narkotisk stoff ...
  • tårnsvale

    substantiv tårnseiler ...
  • korallfarget

    adjektiv blekrød som koraller ...
  • ørneflokk

    substantiv flokk av ørner ...
  • skattepenger

    substantiv penger som er, blir innbetalt som skatt ...
  • bettingliste

    substantiv liste hos en bookmaker over deltagere i en konkurranse, rangert etter sannsynlige vinnersjanser ...
  • høytsvevende

    adjektiv som svever høyt oppe, som er uten kontakt med virkeligheten ...
  • flatbiff

    substantiv flat muskel med fint og mørt kjøtt på baksiden av låret på dyret (f.eks. storfe eller svin) til forskjell fra rundbiff ...
  • enkeltbekkasin

    substantiv brunspraglete fugl i snipefamilien med lys underside ...
  • strømstolpe

    substantiv stolpe som holder strømledning høyt oppe fra bakken ...
  • horrorfilm

    substantiv skrekkfilm ...
  • vinningskriminalitet

    substantiv kriminalitet utført for å skaffe penger ...
  • lavtrykksbelte

    substantiv langstrakt sone hvor lavtrykk dominerer jf. høytrykksbelte ...
  • alarmfløyte

    substantiv fløyte til å blåse i for å varsle fare, fløyte som varsler tyveri e.l. ...
  • endatil

    adverb til og med jf. attpåtil ...
  • freske

    substantiv freskomaleri ...
  • høytsittende

    adjektiv som sitter, har plass høyt oppe ...
  • spinngal

    adjektiv fullstendig gal jf. spinnvill ...
  • alvorsdag

    substantiv dag preget av alvor (og høytid) ...
  • høytstilt

    adjektiv som er stilt høyt opp (og derfor er lett synlig), som er plassert høyt oppe som er plassert høyt i rang e.l. jf. høytstående ...
  • basketball

    substantiv ballspill for lag, hvor man scorer mål ved å kaste ballen opp i en høythengende kurv på motstanderens banehalvdel, ball brukt i basketball ...
  • livsgrunnlag

    substantiv (økonomisk, materielt) grunnlag for ens liv ...
  • bramseil

    substantiv seil (råseil) høyt oppe i stormasten på seilskip, ofte fjerde seil regnet oppover fra dekket jf. bramrå ...
  • sjødyr

    substantiv dyr som lever i sjøen ...
  • høyereliggende

    adjektiv som ligger, befinner seg høyt oppe, høyt over havet til forskjell fra lavereliggende ...
  • ringesnor

    substantiv snor til å trekke i for å utløse alarm e.l. jf. ringe ...
  • høythengende

    adjektiv som henger høyt oppe, som er vanskelig å oppnå og derfor har høy prestisje ...
  • vannspyer

    substantiv avløpsrør for takrenne formet som et hode (ofte på dyr, fabeldyr eller på gamle katedraler som djevlehoder) ...
  • hengebjørk

    substantiv stort tre i bjørkefamilien med hengende grener, harpiksvorter på unge kvister og dobbelt sagtannete blad vitenskapelig navn Betula pendula ...
  • rankingliste

    substantiv (plassering på en) rangeringsliste over utøvere i en idrettsgren, jf. adelskalender, rangeringsliste ...
  • altertavle

    substantiv maleri eller billedverk plassert over og bak alteret ...
  • pressemann

    substantiv journalist ...
  • skrujern

    substantiv skrutrekker ...
  • østvegg

    substantiv østvendt yttervegg, østvendt innervegg østvendt bergvegg ...
  • overhead

    substantiv hodeplagg, uspesifiserte kostnader, overheadprojektor, lysark, transparent til bruk på overheadprojektor ...
  • skyhøy

    adjektiv som rager opp mot skyene, svært høy jf. himmelhøy, som befinner seg høyt oppe ...
  • arbeidslag

    substantiv lag, flokk av arbeidere som arbeider sammen, tilstand da man er opplagt til arbeid eller da man er kommet godt i vei, lag, evne til å arbeide ...
  • manneben

    substantiv menneskeknokkel, ben på mann jf. mann, mannfolk ...
  • rævdilter

    substantiv person som dilter eller følger etter andre ...
  • brevskriver

    substantiv person som skriver brev ...
  • hestehale

    substantiv en hests hale, plante i slekten hestehale med linjeformede, spisse blad, plante i slekten hestehale, slekt i maskeblomstfamilien av flerårige vannplanter med hule stengler og s...
  • sjimpanse

    substantiv primat i menneskeapefamilien med svart pels, lange armer, nakent ansikt og store, utstående ører vitenskapelig navn Pan troglodytes ...
  • brystning

    substantiv (lav) mur, rekkverk e.l. som vern (på balkong, i trapp e.l.), gesims, laveste del av en vegg, fra gulvet opp til underkanten av vinduet opphøyd flate på en maskind...
  • fugleperspektiv

    substantiv det å se noe (høyt) ovenfra, til forskjell fra froskeperspektiv, normalperspektiv, bilde av noe tatt høyt oppe fra luften ...
  • knatt

    substantiv (lite) (rundaktig) berg som stikker opp eller frem jf. fjellknatt ...
  • tillitvekkende

    adjektiv som (umiddelbart) inngir tillit jf. traust ...
  • pælme

    verb slå (til noen) med hånden, overdynge (med noe som man kaster), (plutselig og kraftig) kaste, hive, kaste, hive knuse ved steinkasting ...
  • blås

    substantiv det å røyke sigarett, sigarett sigarett eller pipe med hasjhasj ...
  • benke

    verb få til å sette seg (til bords), sette seg sette (spiller) på innbytter- eller reservebenken ...
  • utflukt

    substantiv det å fly ut, kortere tur (fra oppholdssted) foretatt som adspredelse e.l., unnskyldning, påskudd, bortforklaring for å få slippe noe ...
  • utsyn

    substantiv det å (kunne) se ut (av noe), område som man kan se fritt ut over, mulighet til å få overblikk (over), forståelse (av) til forskjell fra innsyn, fremstil...
  • mirakel

    substantiv uforklarlig eller overnaturlig hendelse, overnaturlig hendelse som blir forstått som Guds direkte virke på jorden (eventuelt på, via en helgens forbønn), vid...
  • glip

    substantiv (lang) smal åpning, hull ...
  • kontor

    substantiv rom eller lokale hvor det foregår arbeid av ikke-fysisk karakter, arbeidsrom i privat hjem (for ikke-fysisk arbeid), avdeling av firma, selskap (knyttet til en bestemt by elle...
  • svimle

    verb gå rundt (for noen, under begynnende besvimelse, ørske, forvirring), bli, være svimmel vise seg, fortone seg forvirrende, eller overveldende høyt oppe (eller...
  • strå

    substantiv (ofte avrevet og tørket) stengel av gress eller gresslignende planter, stengel av gress, høy eller korn på rot, enkelt (lengre) hår, særlig på me...
  • oppe

    adverb på et høyt sted eller på et sted som ligger høyere enn et annet (uttrykt eller underforstått), synlig over horisonten, hevet i været, ståen...
  • register

    substantiv systematisk ordnet liste over individer eller enheter som hører til en bestemt gruppe eller kategori, (alfabetisk) liste over emner, nøkkelord e.l. i en bok, tekst (ofte...
  • kontant

    adjektiv som skjer straks og i rede penger, som gjelder eller baserer seg på kontant betalingsmåte, som skjer eller gis umiddelbart (og med tydelig virkning) til forskjell fra kred...
  • høy

    adjektiv som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning, som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning, oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning, m...
  • farlig

    adjektiv som er forbundet med, som rommer fare, faderlig ...
  • høyde

    substantiv utstrekning oppover, (beliggenhet, stilling i) bestemt (loddrett) avstand regnet fra et lavereliggende nivå, hvert av flere nivåer over hverandre, avstand fra toppunkt til...
  • lek

    substantiv det å leke, en bestemt type leking som utføres etter bestemte regler (og som ofte har en bestemt betegnelse), noe som (overraskende) foregår på en svært...
  • rett

    adjektiv som danner eller følger en linje uten krumning eller bøyning, som har rank, oppreist holdning motsatt krum; jf. loddrett, vannrett, trådrett, som følger, st...
  • henge

    verb feste (noe) på, til (noe), ta livet av, henrette ved kvelning i et rep som er festet i galge e.l., (gripe tak i og) holde seg (i), knytte, føye til være festet (ha ...
  • gjøre

    verb lage, ha naturlig uttømmelse, særlig avføring, fremstille (en viss figur), gestalte volde, berede, skaffe, få i stand, fremkalle, bevirke (noe), ordne, bel&o...

Viser treff 1 til 68 av 68 totalt