Det Norske Akademis Ordbok

brystning

brystning 
substantiv
BØYNINGen; brystningen, brystninger
UTTALE[bry`stniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bryst med suffikset -ning; etter tysk Brüstung; jf. også brysting
BETYDNING OG BRUK
(lav) mur, rekkverk e.l. som vern (på balkong, i trapp e.l.)
arkitektur
 gesims
SITAT
  • en brystning av mørkt tre gikk høyt oppe på veggen, over den hang malerier av jaktscener
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
2.1 
laveste del av en vegg, fra gulvet opp til underkanten av vinduet
 | jf. brystpanel
teknikk
 opphøyd flate på en maskindel
; støtteflate
; utkragning
3.1 
opphøyd flate på knivblad i overgangen mellom knivskaft og egg
SITAT
  • la overgangen fra skaft til blad (ved brystningen) få en markert overgang
     (Inger Tragethon Lag kniver selv 20 1993)
forreste del av noe, f.eks. baug på båt, gavlvegg på hus, fremre del av veltefjel på plog
 | jf. bryst
SITAT
  • den brede brystning [på dikterdragen av papir] var som skreven fuld af fremtidsveksler på poetisk guld
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 62 1873)
4.1 
forside av et alter
 | jf. alterbrystning
SITAT
  • Sankt Tomas av Kanterborgs alter med billedtavler paa brystningen og skap bak
     (Sigrid Undset Kransen 39 1920)