Det Norske Akademis Ordbok

blås

Likt stavede oppslagsord
blås 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; blåsen, blås
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blåsen
ubestemt form flertall
blås
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blå:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til blåse
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 det å røyke sigarett
; drag av sigarett
SITATER
  • [han pirker] ut en sigarett og tar noen blås
     (Dagbladet 1954/53/1/6)
  • min aller første blås tok jeg høyt oppe på toppen av en portstolpe
     (Farmand 1956/26/11/1)
  • [han] tok seg en blås av ekte tobakk
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
1.1 
sigarett
EKSEMPEL
  • har du en blås på deg?
SITATER
  • Marit røyker ikke fast, men tar en «blås» en gang i blant
     (Arbeider-Avisa 1969/236/3/7)
  • aldri hadde en blås smakt bedre
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
2 
muntlig
 sigarett eller pipe med hasj
SITATER
  • ta «en blås», altså delta i røyking av en pipe med hasjisj
     (Bergens Tidende 1970/10/3/1)
  • jeg [går] heller ut og tar en blås, jeg
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 14 1978)
  • Morgan ville legge i spenn og få et blås
     (Camilla J.J. Skattvik Bare lek? 58 1980)
  • Roffen begynner å mekke blåset. Han bryter en bit av shitten og tar en Prince sigarett og smuldrer opp i handa
     (Ida Halvorsen Hard asfalt 59 1982)
     | jf. shit
  • vi ser gjennom fingrene med litt harmløs lørdagsfyll og en blås i ny og ne
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
2.1 
hasj
SITAT
  • han [hadde] aldri testa noe hardere enn blås og thinner
     (Camilla J.J. Skattvik Bare lek? 32 1980)