Det Norske Akademis Ordbok

benke

Likt stavede oppslagsord
benke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbenket, benket, benking
preteritum
benket
perfektum partisipp
benket
verbalsubstantiv
benking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be`ŋkə]Uttale-veiledning
VARIANTbeinke
ETYMOLOGI
avledet av ben (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre ben, rett, jevn (igjen)
; rette ut (igjen)
; banke ut
EKSEMPLER
  • benke spiker
  • benke ut bulkene i et tinnfat
SITATER
  • en anden kom … for at bænke tømmerstokken
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 165 1879)
     | vri den i stilling
  • jeg skal bænke dem, om de gjør sig mere krogede, end de alt er
     (Jonas Lie Gaa paa! 319 1882)
  • Lavrans benket bruddet
     (Sigrid Undset Husfrue 308 1921)
  • [han] benka ut bulkene og lakka bilen
     (Laila Stien Sånt som skjer 123 1988)
  • rustne spiker de skulle benke
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
1.1 
overført, sjelden
 få til å rette seg (etter)
SITAT
  • benke den unge jente … ind under gaardens skik
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 42 1904)
2 
refleksivt
 
benke seg
 sjelden
 rette, ordne seg
; gå seg til
SITAT
  • det kom til at bænke sig likevel
     (Johan Bojer Samlede verker I 211)