Det Norske Akademis Ordbok

hestehale

hestehale 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
en hests hale
2 
botanikk
 plante i slekten hestehale med linjeformede, spisse blad
 | vitenskapelig navn Hippuris vulgaris
2.1 
plante i slekten hestehale
 | jf. korshestehale
2.2 
slekt i maskeblomstfamilien av flerårige vannplanter med hule stengler og smale blad i krans
; hesterumpe
 | vitenskapelig navn Hippuris
3 
frisyre hvor håret er samlet med en strikk e.l. i nakken eller på bakhodet og ellers henger løst
SITATER
  • det lyse håret var samlet i en hestehale som svisjet om henne når hun kom settende
     (Ebba Haslund Hver i sin verden 91 1976)
  • håret, kornhår som Britt, er bundet sammen i nakken, svaier ut i hestehale
     (Vigdis Stokkelien Den siste prøven 70 1968)
  • håret som børstes vekk fra ansiktet og samles i en stram hestehale
     (Linn Ullmann De urolige 99 2015)
  • en kvinne med høy hestehale
     (Trude Marstein Egne barn 262 2022)
     | en frisyre hvor håret er festet høyt oppe på bakhodet
4 
anatomi
 nerverøtter som passerer langs ryggmargen i spinalkanalen (og ligger tett ved siden av hverandre, slik at de danner en kvast)