Det Norske Akademis Ordbok

høy

Likt stavede oppslagsord
høy 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; høyet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
høyet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[høi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hey, jf. tilsvarende dansk form hø, av gammeldansk hø
BETYDNING OG BRUK
1 
kollektivt
 fôrplanter som er slått og tørket eller behandlet på annen måte for å brukes til dyrefôr
 | jf. brunhøy, surhøy
EKSEMPLER
  • kjøre høy
  • et lass høy
  • fôre med høy
  • før rundballenes tid kunne barna på gården more seg med å hoppe i høyet
SITATER
  • [oksen] sled strikkerne, som den til blokken bandt, isønder let som bare stry og «høj»
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 379)
     | jf. stry
  • mye av tida på et småbruk gikk med til å få høyet i hus … før vinteren satte inn
     (Telemarksavisa 08.03.2012/24)
UTTRYKK
hoppe i høyet
overført, slang
 ha samleie
  • kyskheten stod ikke akkurat i høysetet i Rendalen på attenhundretallet. De fleste hoppet i høyet før bryllupsnatten
     (Apollon 2006/nr. 1/36)
1.1 
slått gress
EKSEMPLER
  • hesje høy
  • breie høy
  • tørke høy
SITATER
  • hjemkjøre hø
     (Henrik Ibsen Samlede verker XIX 97)
  • sjøeimen blander seg med lukten av nyslått høy fra hesjene på land
     (Helgeland Arbeiderblad 01.08.2013/24)
2 
bibelspråk, foreldet
 gress på marken (som skal slås og tørkes)
UTTRYKK
alt kjød er hø
  • alt kjød er hø, og al dets fromhed er som et blomster paa marken
     (Jes 40,6)
     | eldre oversettelse; 1930: alt kjød er gress; 2011: alle mennesker er gress