Det Norske Akademis Ordbok

høy

Likt stavede oppslagsord
høy 
adjektiv
BØYNINGhøyt
UTTALE[høi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form høj, av gammeldansk høgh; jf. formen høg, fra tilsvarende svensk form hög, av gammelsvensk högher, beslektet med norrønt hór, hár; i denne betydningen fra amerikansk-engelsk high; se også høyst
BETYDNING OG BRUK
som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning
EKSEMPLER
  • et høyt tre
  • høye hus
  • høye vinduer
  • en høy skikkelse
  • en høy og kraftig kar
  • høye støvler
  • høye hæler
  • høye snøfonner
  • høye brøytekanter
  • en genser med høy hals
     | jf. høyhalset
  • en høy panne
  • en kjole med høy splitt i siden
SITATER
  • den store, 4 etager høie bygning
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 316)
  • hans hensigt er at … gjøre anden etage høi og lægge fladt tag paa huset
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831−1847 191)
  • en høj strand
  • høje holmer
  • med eldre komparativform
     
    [Glittertind] har sky med højre tinderad foroven
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 213)
  • kom, lad os se, hvormeget han er højere [enn kjæresten]
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 69 1873)
  • en forfærdelig høj, brat fjeldvæg
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 99 1892)
  • de højeste kirketårne i verden
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 74 1892)
  • han er høg og bleik med brun bart
     (Johan Bojer Samlede verker V 19)
  • ørnen sitter paa høgste hallen
     (Sigrid Undset Kransen 320 1920)
  • det gaar paa fru Grøftegrøfts regning, tænkte [detektiven] og bestilte en ekstra høi pils
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 25 1919)
UTTRYKK
sette seg på sin høye hest
se hest
 
høy og mørk
1 
om mann
 | høy, mørkhåret og flott
2 
overført, muntlig
 tøff og selvsikker
  • aldri før hadde noen på Stortinget sett Jens Stoltenberg så «høy og mørk»: Med en helt uvanlig selvtillit æreskjelte han Kjell Magne Bondevik
     (VG 24.02.2000/17)
  • han som i yngre dager slet med en voldsom sjenanse, [kunne] bli ganske høy og mørk på sine gamle dager
     (aftenposten.no 13.10.2013)
1.1 
som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning
SITATER
  • det var højt ned til toften
     (Jonas Lie Gaa paa! 54 1882)
  • han stakk hodet ut av loftsvinduet vårt og syntes det var fryktelig høyt ned
     (Dagen 01.11.2012/2)
1.2 
om lag, masse, sjø e.l.
EKSEMPLER
  • høyt vann
     | jf. høyvann
  • høye bølger, høy sjø
  • bølgene gikk høyt
SITATER
  • jorden er højt dækket af den nylig faldne sne
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 206 1896)
  • en meget vanskelig redningsoperasjon i storm og høy sjø
     (Tidens Krav 06.01.2014/20)
  • overført
     
    bølgene gikk høyt da det ble foreslått å kutte ut lærernes godtgjørelse for å jobbe på nasjonaldagen
     (Halden Arbeiderblad 28.12.2013/13)
     | jf. bølge
1.3 
med en nærmere angitt utstrekning
 oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning
EKSEMPLER
  • et tre meter høyt gjerde
  • mannen var nesten to meter høy
SITATER
  • hallen skal være 260 meter lang, 150 meter bred og seks etasjer høy
     (Tromsø 06.11.2010)
  • en ni meter høy bronsestatue av Nelson Mandela er satt opp i Pretoria
     (NTBtekst 03.02.2014)
  • et tusen meter høyt stup
     (ht.no (Harstad Tidende) 10.03.2015)
1.4 
med forholdsvis stor utstrekning fra bunn til topp
SITATER
UTTRYKK
høyt under taket
1 
(forholdsvis) langt fra gulv til tak
; stor takhøyde
  • det var høyt under taket i alle rommene
  • det var høyt under taket og rikelig med luft i [klasse]rommet, men lufte måtte de gjøre i friminuttet
     (Bergens Tidende 10.09.2001/20)
2 
overført
 tolerant
; romslig
  • det er meget høyt under taket i Det norske arbeiderparti
     (Aktuell 1955/nr. 4/10)
  • vi vil være en kirke for alle, det skal være høyt under taket, og vi skal være åpne for nye mennesker
     (Lofotposten 04.02.2014/11)
1.5 
om (virkelig eller tenkt) bevegelse
 forholdsvis langt oppover i vertikal retning
EKSEMPLER
  • et høyt hopp
  • hoppe høyt
  • slenge noe høyt opp i luften
  • stige høyt
SITAT
UTTRYKK
stå høyt i taket
  • jubelen sto høyt i taket på valgvaken [til Sverigedemokraterna] da det viste seg at den borgerlige blokken ble større enn den rødgrønne
     (aftenposten.no 11.11.2010)
1.6 
om bevegelse, med en nærmere angitt lengde
 oppover i vertikal retning
SITAT
  • hoppe to meter høyt
1.6.1 
overført
 ambisiøs
; ærgjerrig
EKSEMPEL
  • sette seg høye mål
SITATER
  • jeg er nøjsom; jeg sigter ikke så højt [som til himmelen]
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 234)
  • højt må I hige, frænde
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 29 1883)
  • de tre legger ikke skjul på at de stiler høyt i mesterskapet
     (østlendingen.no 04.05.2012)
  • barne-tv-stjerna Kash King drømmer stort og sikter høyt
     (Klassekampen 27.12.2013/25)
tydelig fremspringende
EKSEMPLER
UTTRYKK
høyt relieff
  • på tempelveggene ser man rike billedmotiver i høyt relieff
     (Aftenposten 15.04.1992/14)
UTTRYKK
tre/fire/fem mann høy
1 
foreldet, i oppstilling
 med et bestemt antall geledd
  • kong Inge … opstillede den [dvs. hæren] i en lang, men kun fem mand høi fylking
     (Ole Andreas Øverland Illustreret Norges Historie II 483 1886)
2 
særlig muntlig
 et bestemt antall mann, tre (fire, fem)
  • vi var komne der fra Glomdalssiden fire mand høi
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 68 1904)
  • de møtte opp fem mann høy
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • fire mann høy var vi som deltok
     (Fædrelandsvennen 04.08.2011/del 2/5)
nå sjelden
 som nærmer seg eller faller sammen med midt på dagen eller midt på natten
SITATER
UTTRYKK
være på høy tid
  • på den højeste tid
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 129 1879)
     | tiden er langt fremskreden, det er i den ellevte time, i siste liten
  • det er højeste tid! Tågen er over os –!
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 185 1899)
  • fagforeningene i Statoil mener at det var på høy tid at pengebruken ble strammet inn
     (Stavanger Aftenblad 12.02.2014/14)
brukt til å bestemme ord for begreper og forhold som kan ha forskjellige grader eller utviklingstrinn
 som er kommet langt i utvikling, kvalitet e.l.
; som har et nivå som ligger over det vanlige
EKSEMPLER
  • råvarer av høy kvalitet
  • høy standard
  • stå på et høyt utviklingstrinn, kulturtrinn
  • ligge på et høyt plan, et høyt nivå
  • høyeste mote
     | siste mote
  • høy kultur
  • høy stil
     | jf. høystil
  • som adverb
     
    stå, ligge høyt
  • være høyt utviklet
  • være høyt kultivert, høyt dannet
  • være, stå på sitt høyeste, på det høyeste
     | ha nådd toppunktet i sin utvikling, fremgang e.l.
  • utviklingen hadde nådd sitt høyeste punkt, sin høyeste grense
SITATER
UTTRYKK
høy sigarføring
5.1 
i absolutt komparativ
 
høyere
 særlig om fag, disiplin e.l.
 som betegner en viderekommen utvikling, utover det elementære
EKSEMPLER
  • høyere matematikk
  • høyere tekstkritikk
  • høyere undervisning
  • en høyere undervisningsinstitusjon
     | institusjon for viderekommen (ikke elementær) undervisning
  • den høyere skole
     | jf. også høyskole
  • høyere dyrearter
  • høyere dyre- og planteliv
SITAT
  • nede paa fjorden forsøgte vi os i den høiere skole [i hundekjøring], og det gik over forventning bra
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 46 1903)
     | jf. skole
5.2 
om anseelse, berømmelse e.l.
 som ligger over den vanlige grad
EKSEMPLER
  • høy anseelse, anerkjennelse
  • nå høy berømmelse
  • høy ros
SITAT
  • du skal få en brandgul sløjfe at bære, og det gælder her for den højeste ære
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 75)
5.2.1 
som adverb
EKSEMPLER
  • være høyt ansett
  • stå høyt i ens gunst
     | nyte stor gunst hos en
SITATER
5.3 
litterært, om følelse, sinnsstemning e.l.
 som er til stede i sterk grad
; sterk
; intens
EKSEMPLER
  • høy beundring
  • høy begeistring
  • mitt høyeste ønske
  • elske en, noe høyt
  • beundre en høyt
SITATER
  • høj foragt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 81)
  • Gunnar (i højeste overraskelse): «Til holmgang –!»
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 107)
  • vi skulde mødes, når du trængte mig i din højeste nød
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 209 1872)
  • høj vrede
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 105 1873)
  • [jeg har] den højeste opfordring til at yde dig lov og pris
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 254 1873)
     | den største oppfordring, meget sterk grunn
  • jeg har elsket ham højere end alt i verden
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 176 1877)
  • hun er vor højeste glæde i verden
     (Henrik Ibsen Vildanden 70 1884)
     | vår største glede
5.4 
som gradsadverb
 i rikt mål
; i sterk grad
 | jf. høyst
EKSEMPLER
  • være høyt begavet
  • høyt fruktsommelig
     | sjelden, jf. høygravid
SITATER
  • højst vittigt sagt!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 129)
  • hav tak, tak, du højt velsignede!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 9 1872)
  • man bør aldrig lade nogen vide mere, end højst nødvendigt
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 23 1873)
     | absolutt, strengt nødvendig
  • det [er] højst rimeligt, at jeg kan skaffe Dem en ansættelse
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 48 1879)
  • højt betroede embedsmænd
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 28 1886)
  • det var højst uheldigt
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 28 1895)
  • høist respektable mennesker
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 52 1882)
  • hans væsen var idag høist besynderligt
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 85 1882)
  • Ada fik den troskyldige bondekone med sig, da Carsten højst nøgen steg i land
     (Thomas Krag Ada Wilde 131 1896)
     | absolutt, helt naken
  • det er vel høist usandsynlig
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 18 1917)
5.4.1 
også som førsteledd i sammensetninger som betegner høy grad
 | jf. høydramatisk, høyeffektiv, høytory og (med avvikende form på førsteleddet) høgnorsk
5.5 
litterært, om farge, særlig om rød farge
 sterk
; intens
 | jf. høyrød
EKSEMPEL
  • høy glans
SITATER
  • [hun] havde en høj kolør i kinderne
     (Jonas Lie Rutland 21 1880)
  • kinden blusser høit i feberhede
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 71)
  • selv bruker hun gjerne [maling med] høy glans i taket og silkematt på veggene
     (dagbladet.no 12.08.2010)
på en eksisterende eller tenkt skala
 med (forholdsvis) stor verdi
; som representerer en forholdsvis stor tallverdi eller størrelse
EKSEMPLER
  • høye skatter, priser, kurser
  • høye tall
  • høy temperatur
  • høy feber
  • høyt blodtrykk
  • høyt lufttrykk
     | jf. høytrykk
  • termometeret, barometeret står høyt
  • høy barometerstand
  • høy spenning
     | jf. høyspenning
  • sitte på høyeste gasje
  • en høy leie
  • være høyt lønnet
  • kontingenten, avgiften er satt for høyt
  • bli idømt en høy bot, en høy straff
  • høyt gir
     | jf. høygir
SITATER
  • gøre det højeste bud
     (Henrik Ibsen Catilina 9 1875)
  • han var så urimelig højt skatlagt
     (Henrik Ibsen En folkefiende 195 1882)
  • han bestilte middag, god middag til dem [og] en flaske rødvin av høyt merke
     (Jens Bjørneboe Blåmann 129 1959)
  • vi sier ingen ting i heisen på vei opp. Ser mest på tallene på tavlen som stadig blir høyere
     (Ellen Mari Thelle Bernard banker på 77 2018)
UTTRYKK
høyt regnet
rommelig regnet
; når alt eller alle regnes med
  • man har regnet ut at Pascal har gitt seg av med vitenskapelig arbeide høyt regnet syv år av sitt liv
     (Peter Rokseth Efterlatte skrifter 157)
i det høyeste
rommelig regnet
; når alt eller alle regnes med
 | jf. høyst
  • [Paris] har fem-sex offentlige theatre, og Christiania i det allerhøieste to
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 273)
  • ikke nogen baggrundsfigur. Lad os i det højeste kalde det en mellemgrundsskikkelse
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 140 1899)
     | la oss ikke gå lenger enn
hvis/når det kommer høyt
nå sjelden
 hvis man regner med gunstigste mulighet, i beste fall
  • hvor vil du være røsten? Her i fogderiet? Eller, hvis det kommer højt, her i amtet!
     (Henrik Ibsen De unges forbund 37 1874)
  • jeg [følte] kræfter gjære i mig, der fordrede noget andet end at slides op i en lærerpost ved en pigeskole, eller naar det kom høit, som manuduktør for russen
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 390 1896)
stå/være høyt i kurs
jf. kurs
6.1 
om fordring e.l.
 drøy
; vidtgående
SITATER
6.2 
i uttrykk for vurdering
UTTRYKK
sette høyt
regne for verdifull
; sette stor pris på
  • mænd og meninger, han satte høit
     (Peter Egge Inde i Fjordene 167 1920)
skatte høyt
se skatte
være høyt anskrevet hos en
6.3 
om alder
 som regnes i et stort antall år
EKSEMPLER
  • nå en høy alder
  • han var åndsfrisk opp i sin høye alderdom, høyt opp i alderdommen
SITATER
  • jf.
     
    en meget gammel bygning bestaaende af kun tre, men meer end 1 alen tykke stokke … og spærreloft, der efter sagnet havde været beboet af en norsk kongedatter, uvist hvilken, høit oppe i tiden
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 279)
     | langt tilbake i tiden
  • som adverb
     
    han døde højt opp’ i de treds
     (Henrik Ibsen Digte 85 1875)
6.4 
kortspill
EKSEMPLER
  • en høy melding
  • et høyt utspill
  • stikke høyt
UTTRYKK
et høyt spill
spill hvor innsatsen er stor, hvor det er meldt mye
spille et høyt spill
ofte overført
 spille dristig, risikofylt spill
  • vi spiller et høyt spill med klimaet på jorden
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
et høyt kort
kort med stor verdi
6.5 
som ligger over det vanlige, gjennomsnittlige
; sterk
EKSEMPLER
  • ha høy prioritet
  • i høy grad
SITATER
  • [hestene] vare latterlige, i høieste maade udpyntede med bjelder og alskens flitter
  • i højeste måde påfaldende
     (Henrik Ibsen Catilina 6 1875)
     | jf. måte
  • både feilslag og rent sproglige feil florerer i overraskende høyt monn til en høytidelig avtale å være
     (Aftenposten 18.10.1990/55)
  • som utenriksminister har jeg gjort det klart at å gjenopprette kontakten med kinesiske myndigheter har høyeste prioritet
     (dn.no (Dagens Næringsliv) 21.01.2014)
  • et prosjekt som i høyeste grad berører lokaldemokratiet
     (Rogalands Avis 12.02.2014/51)
ofte som adverb
 som er plassert langt oppe i forhold til omgivelsene, underlaget eller den normale posisjon
; som befinner seg (forholdsvis) langt oppe, i (forholdsvis) stor vertikal avstand oppover (betraktet eller regnet fra en viss grunnflate, et visst nivå, oftest fra gulv, jord- eller havoverflate)
EKSEMPLER
  • fjellets høyeste punkt
  • solen står høyt på himmelen
  • høyt til værs
  • høyt oppe i fjellene
  • ligge høyt
     | også: med mye under hodet
  • hvor høyt ligger denne hytta?
SITATER
  • faer min kan spænde under højeste hvælven
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 68)
  • med gammel akkusativ
     
    bogfinker, fuglekonger og gjærdesmutter trillede i høien sky
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 99 1879)
     | jf. sky
  • højt over alle åsene lå Imenæs-sadlen bred og blå
     (Henrik Ibsen Digte 89 1875)
  • duerne vil helst ligge højt
     (Henrik Ibsen Vildanden 80 1884)
  • om himmel, skydekke, himmellegeme
     
    led mig mod dine høje himle!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 88)
  • høit i li og dybt i dale
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 122)
  • højt, højt oppe på en svimlende fjeldtop
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 154 1899)
  • højt paa skandsen i morg’nen staar Erling Skjalgson fra Sole
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 79)
  • ved Gud i den højeste himmel
     (Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 27)
  • stemmen min har denne skjelvende klang, og så har jeg denne vuggende gang, håret er pure gull, bysten er høi og full
     (Finn Bø Jeg tar mig den frihet 87 1946)
  • sjelden, i absolutt komparativ
     
    det var jo ikke høiere taket, men bjælkerne var fantastisk store og stærke
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 24 1917)
  • Solli ligger høyt og er et fint utgangspunkt for skiturer i Vestmarka
     (Budstikka 28.02.2014/19)
UTTRYKK
høy første etasje
bolig i første etasje uten innsyn fra gaten
  • hun presiserte … at leiligheten absolutt ikke lå i første etasje. Eiendomsmegleren hadde nemlig annonsert med at den lå i «høy første etasje»
     (Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 94 2009)
høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene
sagt som trøst når man ikke oppnår noe man har strevet for
høyt og lavt
1 
høyt oppe og langt nede
  • jeg lette høyt og lavt
  • til Soria-Moria-slottet gik vejen både højt og lavt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 111)
2 
både her og der
; alle steder
  • jeg har spurgt mig for, højt og lavt
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 250 1873)
  • blomster både højt og lavt
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 6 1886)
  • jeg flakker op og ned, høit og lavt
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 18)
  • [han] var høyt og lavt under turneringen, og sørget for at alt gikk knirkefritt for seg
     (Rjukan Arbeiderblad 31.05.2005/4)
(i) det høye
substantivert
; poetisk
 himmelen (som Guds bolig)
høy vokal
fonetikk
 vokal som uttales med (en del av) tungen (forholdsvis) nær oppe mot munntaket (f.eks. i)
ha en høy stjerne hos noen
se stjerne
gå noen en høy gang
se gang
7.1 
særlig som adverb, om sted på jordoverflaten
 som ligger (forholdsvis) langt oppe, borte fra stranden eller kysten, langt inne i landet
EKSEMPLER
  • høyt oppe i landet
  • høyere oppe i gaten
SITAT
7.2 
som ligger langt mot nord
; som ligger (forholdsvis) langt oppe på den nordlige halvkule
SITATER
  • en sommernat i det høje nord
     (Henrik Ibsen De unges forbund 151 1874)
     | jf. høynordisk
  • som adverb
     
    højt oppe mod nord
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 168)
  • [lengdegradene] på disse høie bredder [er] meget små
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 62 1897)
  • brødrene var navnspurt fra Lofotens utvær til høiest på Finnmarkskysten
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 181 1919)
  • livet på de høie breddegrader
     (Aftenposten 1934/398/5/4–5)
  • han trivdes … foran TV’en når de store utforrennene i Alpene kom inn i stuene hos oss i det høye nord
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 58 1994)
  • Norge kan ikke late som om Ukraina er et fjernt land i sør der utviklingen bare har perifer betydning for oss i det høye nord
     (Aftenposten 01.03.2015/2)
  • måle sammensetningen av skyer på høye nordlige breddegrader
     (Marius Timmann Mjaaland et al. (red.) Antropocen 64 2024)
7.3 
som adverb
; om plassering i et lokale, ved et bord
 langt oppe, borte fra inngangen, langt inne (fremme)
EKSEMPLER
  • sitte høyt oppe i salen
  • være plassert høyt oppe ved bordet
     | på en av de fornemste plassene, blant hedersgjestene
    ; jf. høybord
7.4 
som holdes, bæres løftet
EKSEMPEL
  • bære hodet høyt
SITATER
  • [jeg] bar hende, som jeg højest og varligst kunde
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 176 1899)
  • piken [stod] på podiet, rank som en vidje og med løftet hode. Brystet var ungt og høyt, halsen bøyet noe bakover
     (Jens Bjørneboe Blåmann 76 1959)
UTTRYKK
holde ideens fane høyt
jf. fane
ha høye skuldre
særlig overført
 være nervøs, anspent
 | jf. senke skuldrene
  • jeg var livredd og hadde voldsomt høye skuldre
     (Vårt Land 17.08.1994/20)
  • det var en tendens til at vi gikk på banen med høye skuldre som en følge av prestasjonspresset
     (Adresseavisen 23.08.2000/27)
  • Anne Ryg spiller Ellinor som om figuren konstant står på randen av et sammenbrudd, med høye skuldre og hektisk åndedrag
     (Dagsavisen 01.02.2014/56)
(ikke) være høy i hatten
se hatt
7.5 
sjøfart, om fartøy
UTTRYKK
ligge høyt (på vannet)
ha en (forholdsvis) stor del av skroget over vannet (særlig på grunn av liten last eller i ballast)
  • årsaken til uheldet menes å være at «Thalatta» med sin lille last lå meget høit på vandet og dessuten hadde endel slagside
     (Vestfold Fremtid 13.11.1928/2)
stå høyt på grunn (land)
om grunnstøtt, strandet fartøy
 ha kommet langt opp på grunn (land)
7.6 
som begynner høyt oppe
SITAT
  • sine frimodig høie skjørt gjorde hun sidere
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 209 1917)
     | sine korte skjørt
7.7 
også overført
 som er plassert langt oppe, f.eks. øverst på en side eller liste
EKSEMPEL
  • stå høyt på ønskelisten
ofte i absolutt komparativ, om person eller klasse, krets
 som tilhører (danner) samfunnets øvre eller øverste (velstående, dannede, fornemme) lag, som står langt (lengst) oppe i sosial rang
EKSEMPLER
  • de høyere klasser
  • høyere myndigheter
  • i de høyere samfunnslag
  • være av høy byrd
SITATER
  • i de højere kredse
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 10 1877)
  • alle klasser, fra de højeste til de ringeste
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 327)
  • skalden Hallfred Ottarssøn kvad til det høie brudepars pris
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 257 1899)
  • der [var] intet, som Dølen [Aasmund O. Vinje] selv satte mere pris paa end … at faa adgang til de «høiere cirkler»
     (Ludvig Daae Paul Botten Hansen 97 1917)
UTTRYKK
de høyere stender
særlig om eldre forhold
 adel og geistlighet
høy og lav
substantivert
 de fornemme (rike, mektige) og de ringe i samfunnet
  • behandle alle likt, høy som lav
  • han var avholdt både av høy og lav
  • skandaler, intriger og kameraderi var en del av samtaleemnene blant høy og lav
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 196 2000)
leve høyt
 (grunnbetydning 'leve på fornemme, rike folks vis')
leve flott og rikelig, i herlighet og glede
  • jf.
     
    nordenvinden og raataagen havde levet høit denne sommer
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 390 1903)
leve høyt på noe
rikelig utnytte noe, dra seg noe til nytte
  • i al bestandighet kunde ikke gamme-folket leve høit på fangst og bjørnejagter
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 38 1919)
være høy på det
sjelden
 overmodig, hoven
 | jf. kjepphøy
  • hun er vel for høi på det
     (Samtiden 1934/377 Nils Collett Vogt)
være/komme høyt på strå
se strå
8.1 
om person eller om vesen, institusjon
 som står langt oppe i rang, som innehar en overordnet stilling innenfor embetsverk, administrasjon e.l.
EKSEMPLER
  • høy offiser
  • høy frimurer
  • ha en høy rang
  • befal av de høyere grader
  • rykke opp i en høyere stilling
  • kongen er utstillingens høye beskytter
  • appellere til en høyere domstol
  • som adverb
     
    være høyt oppe i gradene
SITATER
  • jeg [er] forvisset om at det høje departement med mig i min rejse vil se betydning for mig og derigjennem for fædrelandets kunst
     (Edvard Grieg Artikler og taler 237 (1870))
     | i stipendieansøkning
  • [det er min store forbannelse] dette, at stå det højeste så nær
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 46 1872)
     | den fornemste stilling (verdighet), kongeverdigheten
  • Håkon, min høje herre
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 67 1872)
  • høje kejser, lad ham rejse til Pergamon
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 63 1873)
  • høje embedsmænd
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 57 1899)
  • [han] vilde vise de høie herrer [i direksjonen], at arbeiderne kan hjælpe sig selv
     (Alexander L. Kielland Fortuna 204 1884)
  • manden ansøker ærbødigst det høie departement om at faa beholde den mark som ikke er hans
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 64 1917)
  • en høi kontorpost
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 65 1917)
  • selv mord paa høie offentlige personer, ja selv paa suveræner kan tænkes at bli fortolket som politiske mord
     (Olaf Bull Ild og skygger 104)
  • energisk indskriden fra høieste hold
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 210 1919)
     | uttrykket refererer her spøkefullt til moren
  • en høi fascist
     (A-magasinet 29.12.1929/9)
UTTRYKK
i egen høye person
spøkefullt
 | se person
litterært, religion, ofte i absolutt komparativ, om vesen, særlig om guddom
 som er hevet over det jordiske og menneskelige
; guddommelig
; himmelsk
EKSEMPEL
  • tro på høyere makter
SITATER
  • substantivert om den kristne gud
     
    Den høyestes kraft skal overskygge deg [Maria]
     (Luk 1,35)
  • substantivert om hedensk gud
     
    Rimthurser drog at høre til den høie i den høies hal
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 24 1899)
     | Odin
  • høje himmel; – min Catilina!
     (Henrik Ibsen Catilina 135 1875)
  • priset være de høje i himlen
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 116)
     | gudene
  • samliv med højere ånder
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 253 1873)
  • [Deres liv har] været lutret og adlet af tanken på det højere og det hinsidige
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 199 1877)
     | det himmelske, guddommelige
  • jeg var kun et ringe redskab i en højeres hånd
     (Henrik Ibsen Gengangere 57 1881)
  • det var jo en højere tilskikkelse
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 169 1892)
     | Guds, skjebnens tilskikkelse
9.1 
litterært
 som er hevet over det hverdagslige, alminnelige eller materielle
; opphøyet, sublim
; edel
 | jf. åndelig
SITATER
  • hans sind var højt, hans mod urokkeligt
     (Henrik Ibsen Catilina 23 1875)
  • vore høje pligter imod vor sjel
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 15)
  • folk, fædreland, det lysende, det høje, stod stedse slørt af tåger for hans øje
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 213)
  • [helgen] højt skal holdes hellig
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 173)
     | jf. høyhellig
  • og dagens text, – hvor høj, hvor stor!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 207)
  • det højeste, jeg har at gøre her i verden, det er at være en sand far for Eyolf
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 66 1895)
  • høje forsætter
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 50 1895)
  • det var højere hensyn … som tvang mig
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 129 1896)
  • en digters høie kvad
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 67)
  • en høi betydning
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 110)
  • [han har] skimtet ind i en højere verden
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 311)
     | i åndens verden
  • her taltes høje ord
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 92)
  • saa høje længsler og saa ringe vilkaar
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 25 1862)
  • religionen er ikke længer mænneskenes eneste ideal. Skal den være deres højeste, så vis det!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne I 88 1883)
  • [de] høieste livsproblemer
     (Morgenbladet 1934/259/6/3)
UTTRYKK
mangle høyere interesser
åndelige interesser
i høyere forstand
høyere stil
mere opphøyet stil eller uttrykksmåte
  • den saakaldte højere stil er ikke i kurs længere i verden
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 215)
  • hvad man – sådan i den højere stil – kalder alvorsfulde og – og anvarsfulde krav
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 102 1890)
det høyeste gode
filosofi
 | se gode
ha høye tanker om noen/noe
ha opphøyde, store tanker om noen, noe
9.1.1 
dyrebar
; betydningsfull
SITATER
  • jf.
     
    på min ære og mit højeste ord, aldrig!
     (Henrik Ibsen De unges forbund 122 1874)
     | dyreste, mest bindende ord
  • der er højere livsgoder end kaniner, som jeg må gi’ afkald på
     (Henrik Ibsen Vildanden 222 1884)
UTTRYKK
sverge/love/forsikre høyt (og dyrt/hellig)
sverge (love, forsikre) høytidelig, ved alt som er opphøyet, hellig
10 
om tone, stemme
 som ligger langt oppe i toneskalaen, i registeret
; som har lyst klangpreg
EKSEMPLER
  • en høy sopran, tenor
     | lys
  • tenoren kunne gå meget høyt
  • melodien lå for høyt for hans stemme
SITATER
  • [NN] har høie toner
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1852 105)
  • jeg saae … en sangerinde, … som sang tyndt i det dybe, og lidt umyndigt i det høie
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1852 43)
  • jeg vil i kirken prøve nøjere, om jeg kan stemme tonen højere
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 218)
  • også i høit leie kan [sangerinnens toner] bære prektig ut i salen
     (Nationen 1932/99/3/4)
UTTRYKK
den høye c
trestrøken c for kvinner eller tostrøken for menn
  • [katten] «Madame» likte … sangere, men ikke sopransangerinner som tok den høye C
     (Friheten 14.06.1958/6)
  • overført
     
    [Sosialistisk Valgforbunds] Finn Gustavsen tok den øye c, og proklamerte for all verden at nå skulle Arbeiderpartiet holdes i ørene
     (Bergens Tidende 19.03.1974/2)
     | uttalte med stor kraft, erklærte høyt og tydelig
rose i høye toner
rose sterkt, i begeistrede ordelag
  • [jeg] roste maden i høie toner
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 46 1903)
  • det ble smakebiter fra søskenduoens første plateutgivelser (for øvrig rost i høye toner av kritikerne)
     (Ringerikes Blad 10.12.2012/22)
11 
om sang, tale, stemme
 med stor lydstyrke
; som lyder kraftig, høres godt
; sterk
; kraftig
EKSEMPLER
  • rope med høy røst
  • le høyt
  • radioen spilte høy musikk
SITATER
  • høje skrig
     (Henrik Ibsen Catilina 131 1875)
  • der synger de højt til Gud om frelse og fred
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 220 1872)
  • kvindernes sang lyder højere fra kapellet
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 223 1872)
  • tal ikke så højt. De vækker fruen
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 149 1890)
  • hornmusik og høit hallo
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 50)
  • høi hulken
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 52 1919)
  • eldre damer … hadde klagd da han spilte Stones og «Last Time» for høyt på Badedammen
     (Jan Kjærstad Oppdageren 26 1999)
  • snakk høyere og tydeligere, er du snill
     (Dagbladet 07.01.2009/23)
11.1 
med stemme
EKSEMPEL
SITAT
  • jeg visste ikke at femåringen min kunne lese flytende, men plutselig hørte jeg henne lese høyt for lillesøster
     (Vårt Land 06.02.2014/32)
UTTRYKK
snakke høyt om
overført
 snakke åpent om (noe)
; la (noe) bli alminnelig kjent
  • jeg har egentlig ikke lov til at snakke højt om det endnu!
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 55 1895)
  • han tar den belastningen det kan være å snakke høyt om legningen sin
     (Rogalands Avis 07.02.2014/3)
12 
om stemning, sinnstilstand
 løftet
; munter
; begeistret
SITATER
  • retterne skred frem over bordet, fulgt af andre vine, og stemningen blev højere
     (Thomas Krag Ada Wilde 276 1896)
  • fogden var allerede paa en høi perial
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 4)
     | i sterk rus
  • konserten var meget godt besøkt, og stemningen var høi
     (Nationen 1931/98/3/5)
  • publikum var henrykte, det var stinn brakke og høy stemning
     (Gjengangeren 02.03.2015/11)
  • jeg hadde fått mye oppmerksomhet …, og var blitt rimelig høy på meg selv
     (Abid Raja Min skyld 100 2021)
UTTRYKK
være høy under hatten
sjelden
 være i løftet stemning, animert
  • [han hentet] frem gammel vin og skjænkede, saa Stasius var høi under hatten og modig i humøret, da de gik fra kontoret
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 253 1916)
12.1 
slang
 synlig påvirket og kraftig oppstemt etter inntak av narkotika
SITATER
  • man blir stein eller skeiv av å røke hasj, høy blir man av LSD og endel andre stoffer
     (Aftenposten 1980/67/9/2)
  • bedre å bli «høy» av hasj enn «dritings» av alkohol
     (Glåmdalen 1982/115/8/1)
  • høy blir man først og fremst av marihuana og kokain. … Når man er høy, er man gjerne aktiv, oppstemt og livlig
     (Halvor Eifring Høy eller stein? 42 1985)
  • jeg går ut og blir full, og så blir jeg høy på kokain og gjør idiotiske, moralsk håpløse ting med feil kvinner
     (VG 01.06.2007/31)
13 
litterært, om himmel, luftlag
 som på grunn av klar, ren luft gir inntrykk av å være langt oppe i rommet
; klar og skyfri
SITATER
  • luften var høst-klar og høj
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 85 1870)
  • [jeg] tror paa en morgen saa klar og høj
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 109 1904)
  • den høie rene himmel
     (Sigrid Undset Vaaren 190 1914)
  • himmelen var høy her, … og alt rommet ga meg en følelse av ødslighet
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 1 255 2009)
14 
sjøfart, om fartøys stilling
 tett opp mot vindretningen
EKSEMPEL
  • ligge høyt
SITATER
  • fartøjet var jaget for højt op i vinden
     (Jonas Lie Gaa paa! 231 1882)
  • de skar op som en klipper mellem bare trælastskuder, – højt til luvart af dem allesammen
     (Jonas Lie Gaa paa! 207 1882)