Det Norske Akademis Ordbok

knatt

knatt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; knatten, knatter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knatten
ubestemt form flertall
knatter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knat:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt knattr; jf. knatte
BETYDNING OG BRUK
(lite) (rundaktig) berg som stikker opp eller frem
; (liten) bergknaus
; pynt
 | jf. fjellknatt
SITATER
  • han letter sig fra sin tue derborte på næssets knat
     (Henrik Ibsen Digte 30 1875)
  • bag koll og knat blaaner jøklernes rygge
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 437)
  • [han] hoppede henover knatter og lyngstubber
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 48 1900)
  • Mærdø [lokker] med sin sommer, med sine knatter og det friske salte vand
     (Vestlandske Tidende 06.08.1931/2)
     | fra Emil Rummelhoffs sang «Mærdøs pris», skrevet 1921
  • dialektalt
     
    det var vôn [om vilt] øverst oppå nattene
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger II 128)
  • vi fant oss en vakker knatt og satt og så utover sjø'n
     (Bokken Lassons jubileumsalbum 15 Vilhelm Dybwad 1947)
     | fra visen «På Hovedøen»
  • det meste av eiendommen er knauser og knatter
     (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 288 1989)
  • høyt oppe på en knatt kneiste en lav, men stor hytte
     (Kjersti Scheen Lik i lasta 70 2003)