Det Norske Akademis Ordbok

kontant

Likt stavede oppslagsord
kontant 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kontanten, kontanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontanten
ubestemt form flertall
kontanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[konta´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk kontant, fransk comptant; fra italiensk contante, samme ord som kontant (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
nå bare i flertall
 (beholdning av) rede penger
EKSEMPEL
  • betale med kontanter
SITATER
  • jeg er noget i betryk for kontanter
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 240)
  • vi kjøper for kontanter!
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 131 1915)
  • saa blev det at ta paa boken, siden en hadde brukt op kontanten
     (Gabriel Scott Kilden 182 1918)
  • nu gjaldt det at ha store kontanter liggende
     (Peter Egge Inde i Fjordene 58 1920)
  • – Vi selger bare mot kontant. Det unslipper ham. – Kontant? Var det kontant, Dere sa? En lurvet håndveske holdes åpen frem mot ham, en hånd rasler med sedler, folder dem ut som en kortvifte, stikker dem op i nesen på ham
     (Cora Sandel Carmen og Maja 90 1932)
     | jf. kontant
  • det måtte være noe galt med oppgjørene, for kvitteringene stemte ikke med kontantene
     (Inger Hagerup Ut og søke tjeneste 74 1968)
  • bankinnskudd og kontanter
     (Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 35 1998)
  • med Det norske Møbelsenters Handlekonto kan du handle når du har lyst, selv om du ikke har kontantene for hånden
     (Klaus Hagerup Maratonherren 42 1998)
  • jeg kunne ikke huske sist jeg hadde gått omkring med så mye kontanter på meg
     (Elin Brodin og Henning Hagerup Husets nummer 169 2002)
  • kontantene lå og fløt hjemme i en selskapsveske
     (Marianne Fastvold Feid og pyntet 223 2003)
  • jeg har penger i lommene, alltid kontanter, bestandig sedler
     (Tomas Espedal Brev 13 2005)
  • [hun] lot tvilsomme folk med rede kontanter flytte inn
     (Vigdis Hjorth Et norsk hus 10 2014)