Det Norske Akademis Ordbok

utsyn

utsyn 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd syn
BETYDNING OG BRUK
1 
det å (kunne) se ut (av noe)
; mulighet til å se ut
; utsikt
 | til forskjell fra innsyn
SITATER
  • udsyn over et stort landskab
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 164)
  • sneveir og taage hindrede vort udsyn
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 389 1903)
  • jf.
     
    en verden uten vidde, uten utsyn
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 60 1917)
  • lyset aapnet utsynet til smaa grænder
     (Sigrid Undset Husfrue 410 1921)
  • det lange utsyn over lave skogsfjeld
     (Sigrid Undset Korset 16 1922)
  • huset lå med utmerket utsyn mot havet
     (Tidens Tegn 1929/162/1/6)
  • hindre innsyn fra veien og utsyn fra klasseværelset
     (Aftenposten 1948/241/9/3)
  • fjell … stenger solen ute for noen, hindrer utsyn for andre
     (Kari Bøge Lins bok 38 2002)
  • [gården] lå vakkert til, høyt oppe, på et platå … Med sol hele dagen og utsyn mot vest
     (Gert Nygårdshaug Eclipse i mai 44 2015)
1.1 
område som man kan se fritt ut over
; rundskue
; utsikt
; panorama
EKSEMPEL
  • et spektakulært utsyn
1.2 
litterært
 mulighet til å få overblikk (over), forståelse (av)
SITATER
  • [her kom] saa mange forestillinger likesom med utsyn vidt over verden og alt
     (Gabriel Scott Kilden 206 1918)
  • [kapitlet om Rousseaus gjennombrudd] gir vidt utsyn til mange kanter
     (Francis Bull Studier og streiftog i norsk litteratur 39 1931)
  • det udsyn, [brevet] gav
     (Peter Egge Hjærtet 175 1907)
  • forskerens akademiske pathos åpnet for kosmisk utsyn hos våkne lesere
     (Georg Johannesen Den første Sommerfugl 53 1996)
2 
foreldet
 fremstilling av hovedpunktene, de viktigste trekkene (i noe)
; utsikt
SITATER
  • [et] utsyn over mænneskehedens levnet-løp
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 257)
  • et mektig virkende utsyn over den viten vi har om verdensrummet
     (Tidens Tegn 1932/204/4/6)