Det Norske Akademis Ordbok

"gifte seg med"

37 treff

  • ekte

    verb gifte seg med ...
  • endogami

    substantiv forbud mot giftermål utenfor egen sosialgruppe (ættelinje, klan, kaste e.l.) til forskjell fra eksogami ...
  • homogami

    substantiv det å gifte seg med en som er lik en selv (i yrkesbakgrunn, status e.l.) ...
  • horkvinne

    substantiv kvinne som gjør seg skyldig i hor ...
  • repopulere

    verb befolke på nytt ...
  • hovedhandling

    substantiv den sentrale del av handlingen i et fortellende verk (bok, film, TV-serie e.l.) ...
  • femmenning

    substantiv slektning man har felles tipptippoldeforelder med ...
  • gullgraver

    substantiv person som graver etter, leter etter gull, kvinne som søker å gifte seg med en rik mann ...
  • cinemascope

    substantiv panoramafilmsystem med sylindriske linser jf. widescreen ...
  • rankingliste

    substantiv (plassering på en) rangeringsliste over utøvere i en idrettsgren, jf. adelskalender, rangeringsliste ...
  • ekte

    substantiv få/ta til ekte, gi til ekte ...
  • grosserer

    substantiv grossist, kjøpmann som driver i stor stil ...
  • chill

    adjektiv rolig, kul (og uanstrengt), i orden ...
  • fraskille

    verb skille fra, skilt fra ektefelle, adskille seg ...
  • bruderov

    substantiv det at en mann røver, bortfører en kvinne, iblant en annen manns brud, og deretter gifter seg med henne ...
  • rykteflom

    substantiv stor mengde av rykter som sprer seg ...
  • etterkommer

    substantiv person i rett nedstigende slektslinje (særlig gjennom mange ledd), fremtidens mennesker, organisme i forhold til en organisme den stammer fra, etterfølger ...
  • trolove

    verb love høytidelig, love bort til ekteskap (med noen)inngå avtale om ekteskap (med noen), forlove seg med ...
  • backfisch

    substantiv ung jente jf. framslenge ...
  • gifte

    substantiv ekteskap (bedømt etter sosial og økonomisk status), jf. engifte, flergifte, gjengifte, person vurdert som passende å gifte seg med, person man er gift med ...
  • forskyte

    verb vise vekk (og avbryte forbindelsen med), forskyve segforskjøvet ...
  • stammor

    substantiv kvinne som en slekt eller en person nedstammer fra, hunndyr som en stamme av husdyr nedstammer fra, (dyre)art som en annen art har utviklet seg fra til forskjell stamfar, gjenstand, f...
  • kirkelig

    adjektiv som gjelder, er typisk for kirken (og geistligheten), som tar aktivt del i kirkeliv, menighetsarbeid e.l. (og som i sin religiøsitet er preget av et visst kirkesamfunns l&aeli...
  • avle

    verb frembringe ved dyrking, frembringe som avkom, frembringe ...
  • forkynne

    verb kunngjøre (i visse høytidelige eller lovbestemte former), meddele, bære bud om jf. lyse, preke ...
  • skjell

    substantiv evne til å skjelne, grunn(er) (for mening eller handling), oppfyllelse av forpliktelse ...
  • gudsord

    substantiv Guds lære og påbud slik det fremgår av Bibelen, trosbekjennelsen, bønner, salmer eller prekener, gudelig skrift, traktat e.l. et gudsord (fra landet) ...
  • lem

    substantiv (bevegelig) kroppsdel (særlig arm eller ben), penis jf. baklem, forlem, medlem jf. fattiglem, legdelem, menighetslem ...
  • begjære

    verb ønske sterkt, føle sterk seksuell lengsel etter, tiltrekning mot, be omfri til ...
  • vits

    substantiv morsom bemerkning, kort historie, noe som er lite tess, latterlig dårlig hensikt, meningpoeng, hemmelighet ...
  • gifte

    verb la (en kvinne, datter) inngå ekteskap, utpeke (en person) til ektefelle (for) inngå ekteskap, ekte ...
  • hjem

    adverb til hjemmet (den bolig hvor man har sitt hjem) eller til hjemstedet, til hjemlandet, til himmelen ...
  • bakke

    substantiv mer eller mindre jevn skråning i terrenget (eller på sjøbunn), anlegg som brukes til skihopping eller alpin skisport mark, rygg på skjærende redskap, ...
  • bygge

    verb ha sin bolig, sitt tilhold (på et sted), være til stede gjøre (et område) beboelig, befolket, konstruere (noe) fra grunnen av ved å sette sammen deler,...
  • ikke

    adverb mindre enn, ...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...

Viser treff 1 til 37 av 37 totalt