Det Norske Akademis Ordbok

gudsord

gudsord 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
Guds lære og påbud slik det fremgår av Bibelen, trosbekjennelsen, bønner, salmer eller prekener
EKSEMPEL
  • han gikk i kirken hver søndag for å høre gudsord
SITATER
  • [kjøkemesteren] sang gudsord før maden
     (Hans E. Kinck Fra Hav til Hei 74 1897)
  • denne kveldsbønnen var det eneste gudsordet han kunde utenad
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 123 1926)
  • der stak så my djevelskap i jentungen, som gudsordet ikke hadde fått bukt med
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 13 1929)
  • jeg satt ved bordet med det broderte gudsordet foran meg på veggen. Giv os i dag vort daglige brød
     (Tove Nilsen Øyer i hjertet 57 2011)
  • jeg har ikke noe gudsord for det. Men vi er uskyldige når vi drømmer og vi er uskyldige når vi er små
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 450 2014)
  • hvis jeg var trist, lei eller trengte litt oppmuntring, hadde du bestandig et gudsord som trøst og veiledning
     (Nordlys 10.04.2015/12)
1.1 
gudelig skrift, traktat e.l.
SITAT
  • opover veiene trasker luvslitte bedemænd med gudsord paa daarlig papir
     (Johan Bojer Samlede verker I 107)
2 
om person
UTTRYKK
et gudsord (fra landet)
 (jf. tysk ein Gottes Wort vom Lande, opprinnelig om landsbyprest)
naiv, troskyldig, uerfaren (ung) person (fra landet)
  • hun var intet gudsord fra ødemarken
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 177 1917)
  • hun [hadde] talt for hurtig for det stakkels gudsord
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 3 1923)
  • hun er et gudsord fra det rene land, men leser meget om og om igjen
     (Herman Wildenvey Høstens lyre 132 1931)
  • jeg var et fullstendig gudsord fra landet, helt til jeg var sytten år
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 339 1954)
  • bohemen, guttungen [Herman Wildenvey] skulle gifte seg med dette gudsordet fra Nordland, det var meningsløst
     (Gisken Wildenvey Kjærlighet varer lengst 42 1975)
  • hu var et sånt der virkelig gudsord fra landet, ikke sant
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 51 1978)
  • et gudsord fra landet var han, vokst opp på en knøttliten bondegård et eller annet sted
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • Signe, dette frimodige gudsordet fra Halden
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • noen [av medkonfirmantene] er de reneste gudsord fra landet, med tørkle over skuldrene istedenfor kåpe
     (Hege Duckert Katti Anker Møller 69 2023)