forkynne
verb
MODERAT BOKMÅLforkynte, forkynt, forkynnelse, forkynning 
preteritum
forkynte
perfektum partisipp
forkynt
verbalsubstantiv
forkynnelse, forkynning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårçy´n:ə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorkunden 'meddele, fortelle', tysk verkünden, beslektet med kynne; se også forkynnelse
BETYDNING OG BRUK
1
kunngjøre (i visse høytidelige eller lovbestemte former)
| jf. lyse
EKSEMPLER
-
dommen ble forkynt i går
-
forkynne en stevning
SITATER
-
se, jeg [engelen] forkynner dere en stor glede(Luk 2,10, 2011)
-
«Vord lys!» Det forkyndes i evigt endnu
-
herud! Den vordende tid er forkyndt!
-
trompetens lyd forkynder sødt, at dig en broder er i Amor født
-
den nye aand forkyndte sig i dem [stridsskriftene]
-
endelig forkynner hornsignalet: El generalissimo!
-
selv marken der engelen forkynte for gjeterne at frelseren var født, er maltraktert(Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
1.1
med svekket betydning
meddele
; fortelle
EKSEMPEL
-
han forkynte at han hadde tenkt å gifte seg
SITAT
-
fru Sørby dukker opp hjemme hos Ekdals og forkynner at hun skal gifte seg med grosserer Werle(Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
1.2
overført
bære bud om
SITATER
-
himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning(Sal 19,2; 2011: hvelvingen forteller hva hans hender har gjort)
-
jeg ser et skær i Deres øje, som vor sejr forkynder!
2
bibelspråk, religion
preke
EKSEMPLER
-
forkynne evangeliet
-
forkynne en ny lære
SITATER
-
disse [noen] forkynner Kristus av kjærlighet(Fil 1,16; 2011: gjør det)
-
forkynde ordet
-
presten forkynder nåde for den og de andre synder
-
den visdom, som forkyndes i «Blinkfyret»
-
det kom noget nesten hellig forkynnende i den bevegede stemmen