gullgraver
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd graver
BETYDNING OG BRUK
1
person som graver etter, leter etter gull
SITATER
-
han hadde vært feltlege og gullgraver i Australia, før han endte som bokhandler og vekkelsespredikant i Bergen
-
australiere fylte skip med redskaper og annet utstyr en gullgraver kunne trenge(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2
overført
kvinne som søker å gifte seg med en rik mann
SITAT
-
[Chaplins ekskone og hennes mor så hans] film «Guldfeberen», og er selv blit to guldgravere(A-magasinet 10.03.1927/19)| artikkel om Chaplin