avle - Det Norske Akademis ordbok

avle

verb

MODERAT BOKMÅLavlet, avlet, avling

preteritum

avlet

perfektum partisipp

avlet

verbalsubstantiv

avling

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[a`vlə]

ETYMOLOGI

fellesgermansk; av norrønt afla 'skaffe, vinne, greie'; dansk avle, svensk avla, gammelhøytysk afalōn, avalōn 'streve, arbeide'; avledet av avl

BETYDNING OG BRUK

frembringe ved dyrking

; dyrke

EKSEMPLER

SITAT

de [måtte] bringe det meste av det de avlet til markedet

(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)

frembringe som avkom

SITATER

[Adam] avlede en søn i sin lignelse

(1 Mos 5,3 eldre oversettelse; 1930: fikk)
forbandet være den tid, da jeg ble avlet; den stund i hvilken jeg blev undfanget, og den dag, paa hvilken jeg diede min moders bryst

(Alexander L. Kielland Samlede værker II (Mindeutgave) 388)

| etter Job 2
den mand, som avlet mig

(Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 143 1909)
dit barn er avlet i utlegd

(Sigrid Undset Kransen 351 1920)

| unnfanget i fredløshet; jf. utlegd
oldefaren hadde besøkt Norge … lenge nok til å avle et barn, men ikke lenge nok til å gifte seg med oldemoren

(Line Baugstø Brist LBK 1994)
Jonas Lie [d.y.] opponerte [mot Det tredje rikes påstand] om at kvinnens hovedoppgave var å avle sunne, raserene barn

(Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)

overført

frembringe

; skape

; fremkalle

SITATER

som insektets stik i muslingen, avler fornærmelser kun perler i mit hjerte

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 209)
der avles stordåd med hver time nuomstunder

(Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 80)
med selvkjærligheten kommer ufordrageligheten, som igjen avler dømmesyke

(Gabriel Scott Kilden 178 1918)
en slik uret avler kiv

(Sigrid Undset Kransen 254 1920)
jeg har … begyndt at avle paa en knebelsbart

(Knut Hamsuns brev I 72)
den neokapitalistiske kulturen skulle avle nye politikere

(Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
en latter som avler latter

(Matias Faldbakken The Hills 86 2017)