Det Norske Akademis Ordbok

begjære

begjære 
verb
MODERAT BOKMÅLbegjærte, begjært, begjæring
preteritum
begjærte
perfektum partisipp
begjært
verbalsubstantiv
begjæring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bejæ:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk begeren, tilsvarer tysk begehren; av be- og gammelhøytysk gerōn, avledet av gammelhøytysk ger 'begjærlig'; beslektet med gjerne
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 ønske sterkt
; lenges etter (å ha)
EKSEMPEL
  • alt hva ditt hjerte begjærer
SITATER
  • du skal ikke begjære din nestes hus
     (2 Mos 20,17)
  • alt, hvad jeg begjærer, det er at ha en god, fortrolig omgangskreds
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 88 1890)
  • man skal ikke begjære elskerroller naar man er resonnør
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 181 1919)
  • de begjærede intet andet end at faa arbeide
     (Alexander L. Kielland Fortuna 261 1884)
  • spøkefullt
     
    alt hva kunden kunne begjære av bøker fra Notodden biblioteks rikholdige hyller
     (Dag Solstad T. Singer 89 1999)
2 
føle sterk seksuell lengsel etter, tiltrekning mot
SITATER
  • du skal begjære din mann, og han skal herske over deg
     (1 Mos 3,16)
  • den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte
     (Matt 5,28)
  • begærte jeg dig i sanselighed, så vilde mit sind vanhelliges
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 69 1899)
  • gutta sto om henne i begjærende krets
     (Aksel Sandemose September 117 1939)
  • jeg begjærte en kvinne – var det proletært?
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • [alle mennesker] vil aller helst være forelsket, bli elsket eller begjært
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
  • blikket [til søsteren min] har suget seg fast i Anja. Vi begjærer henne, begge to
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
  • hun begjærte ham, ble aldri lei av kroppen hans
     (Helene Uri Hålke 145 2016)
3 
nå mest jus
 be om
; forlange
EKSEMPEL
  • politiet begjærte henne varetektsfengslet
SITATER
  • den tvinge kan en offentlig person til at begære strax sin demission
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 127 1873)
  • hr. pastoren har begært ordet
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 63 1874)
  • [jeg ville] forlangt ny prøving av fengslingspørsmålet. Begjær omgjøring!
     (Anne Holt Død joker 210 1999)
  • anmelderen skal på begjæring gis skriftlig bekreftelse på at anmeldelse har skjedd
     (lovdata.no (Påtaleinstruksen) 22.06.2022)
UTTRYKK
begjære en kvinne til ekte
foreldet
 anmode (foresatte) om å få gifte seg med en kvinne
begjære seg konkurs
se konkursbegjæring
begjære seg løslatt
kreve å bli løslatt (fra varetektsarrest)
  • siktede begjærte seg løslatt
     (Anne Holt Død joker 252 1999)
være noe begjærendes
dialektalt
 ønske, be om noe
; kreve noe
  • hun var penger og skillinger begjærendes
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 32 1917)
3.1 
foreldet
 fri til
SITAT