Det Norske Akademis Ordbok

grosserer

grosserer 
substantiv
BØYNINGen; grossereren, grosserere
UTTALE[grose:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via eldre tysk Grossierer, fra eldre fransk (marchand) grossier 'storkjøpmann'
BETYDNING OG BRUK
1 
grossist
2 
muntlig, om eldre forhold
 kjøpmann som driver i stor stil
SITATER
  • nogle gamle halvtullede officerer og grundidiotiske grosserere m. m. sidder og agerer direktion [i teaterstyret]
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 150 (1883))
  • kalde ham handelsmand, ja rentut grosserer
     (Johan Bojer Samlede verker IV 191)
  • det er der hvor fru Sørby dukker opp hjemme hos Ekdals og forkynner at hun skal gifte seg med grosserer Werle
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)