Det Norske Akademis Ordbok

etterkommer

etterkommer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; etterkommeren, etterkommere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
etterkommeren
ubestemt form flertall
etterkommere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form efterkommer, med norsk -tt-, av gammeldansk efterkommer, tilsvarer norrønt eptirkomandi; jf. etterkomme og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person i rett nedstigende slektslinje (særlig gjennom mange ledd)
; ætling
EKSEMPEL
  • en etterkommer av Harald Hårfagre
SITATER
  • efterkommere af vor listige stammoder Eva!
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 186 1918)
  • anerne stirrer … ned paa en eller anden svakhodet efterkommer i store chateauer
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 28 1927)
  • Onan [fikk] beskjed av faren om å gifte seg med Tamar slik at han kunne skaffe etterkommer til sin avdøde bror
     (klassekampen.no 06.12.2004)
2 
i flertall
 
etterkommere
 fremtidens mennesker
EKSEMPEL
  • sikre miljøet for våre etterkommere
SITAT
  • vi forutsetter historisk bevissthet også hos våre etterkommere
     (Dag Solstad Roman 1987 149 1987)
3 
organisme i forhold til en organisme den stammer fra
SITAT
  • forsøkene [viste] at etterkommerne til cellene … er resistente mot stråling fem år etter bestrålingen
     (Apollon 2011/nr. 3/36/2)
4 
etterfølger
SITATER
  • jeg ønsker min etterkommer i stillingen … velkommen
     (normisjon.no 02.12.2006)
  • [mange senere komponisters verker er] «etterkommere» av Schuberts impromptuer
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 143 1948)