Det Norske Akademis Ordbok

backfisch

backfisch 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; backfischen, backfischer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
backfischen
ubestemt form flertall
backfischer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba´kfiʃ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Backfisch 'stekefisk, fisk som er for liten til å kokes'
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt, nå sjelden
 ung jente
 | jf. framslenge
SITATER
  • nogen bachfisch er hun i ethvert fald ikke
     (Arne Garborg Trætte Mænd 15 1891)
  • backfischene kom til å sværme om ham som mygg
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 46 1912)
  • amerikanismen i biografien stænger for al utvikling. Film bør ikke være en kunst for backfischer, diskenspringere og cigarjomfruer
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 95 1929)
  • [noen kvinner] er ved sine grå hår mere henrivende og fengslende enn mangen backfisch
     (A-magasinet 03.05.1930)
  • hun er en vever liten backfisch, sterkt pyntet
     (Johan Borgen Vikinger. Eventyr 63 1949)
  • frøken Vibe, som knapt er noen backfisch lenger, men en kvinne med elskere
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 317 1996)
  • Ingeborgs tre små prinsesser var ute på rek, de var nesten for backfischer å regne, Margrethe femten allerede
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
  • mest kjent av byens backfischer var regjeringsadvokat Lassons døtre, særlig Oda, som senere skulle gifte seg med Christian Krohg
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 68 2023)