Det Norske Akademis Ordbok

stammor

stammor 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Stammmutter; se stam-
BETYDNING OG BRUK
1 
kvinne som en slekt eller en person nedstammer fra
 | til forskjell stamfar
SITATER
  • keiseren … ofrer … kokt ris av rikets førstegrøde og saké, risvin, til sin stammoder, Amaterasu
     (A-magasinet 04.10.1928/14)
  • Adela … hadde foretrukket å gifte seg med Apol og derved bli slektens stammor
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 121 1942)
  • stammor til det nåværende britiske kongehus
     (Richard Herrmann Victoria 61 1987)
  • min venninne Gro og jeg har oppdaget at vår felles stammor levde for 250 år siden
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan LBK 1997)
  • å drømme seg til en fremtid der en får lov til å være en god stamfar eller stammor
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 109 2022)
1.1 
landbruk
 hunndyr som en stamme av husdyr nedstammer fra
1.2 
zoologi, i utvidet bruk
 (dyre)art som en annen art har utviklet seg fra
; stamart
SITATER
  • [dyrets] stammor lenger tilbake var antilopen selv, ufanget
     (Erling Winsnes Strandhugg 165 1928)
  • en enkelt vinterflue [kan] bli stammor til fem trillioner fluer
     (Aftenposten 1944/492/2/3–4)
  • når jeg føder, kan E. colien i teorien ha nådd å bli stammor til flere bakterier enn det finnes atomer i universet, hvis det finnes mat og levesteder nok
     (Anna Blix 40 uker 15 2023)
2 
overført
 gjenstand, fenomen som noe har utviklet seg fra
 | jf. stamfar
SITAT
  • Olga [en simulator for energitransport] har også vært stammor for senere utvikling av norsk undervannsteknologi for petroleumsbransjen
     (Aftenposten 22.06.2010/del 3/16)