Det Norske Akademis Ordbok

dublin

81 treff

  • dubliner

    substantiv person som bor i eller er fra Dublin, hovedstaden i republikken Irland ...
  • annalist

    substantiv annalforfatter ...
  • handelsområde

    substantiv område som består av et antall handelsdistrikter ...
  • sentralpunkt

    substantiv midtpunkt jf. sentral ...
  • særskrift

    substantiv skrift som behandler ett bestemt emne ...
  • oppmuntringstale

    substantiv tale som skal tjene til oppmuntring ...
  • lurblåser

    substantiv person som blåser på lur ...
  • munnart

    substantiv dialekt ...
  • folkerase

    substantiv rase ...
  • fjellbeite

    substantiv (naturlig) beite i fjellet ...
  • vikingby

    substantiv by som eksisterte i eller har eksistert siden vikingtiden (og som helt eller delvis har vært befolket av vikinger) ...
  • folkeetymologisk

    adjektiv som gjelder folkeetymologi ...
  • landallmue

    substantiv allmue på landsbygda ...
  • ekspropriasjon

    substantiv det å ekspropriere(s) ...
  • jernkrampe

    substantiv krampe av jern, stål ...
  • kolonisasjon

    substantiv kolonisering ...
  • organisasjonsevne

    substantiv dyktighet i, evne til å organisere ...
  • trellestand

    substantiv stand, stilling som trell, det å leve i trelldom, stand, samfunnsklasse av treller ...
  • etymologisere

    verb (forsøke å) påvise ords opprinnelse ...
  • middelpunkt

    substantiv midtpunkt ...
  • dalboer

    substantiv innbygger i en dal jf. dalbu, døl ...
  • jorddyrker

    substantiv person som dyrker jorden ...
  • rimer

    substantiv person som rimer, dikter vers med rim ...
  • guttural

    substantiv guttural språklyd jf. velar ...
  • interpolasjon

    substantiv det å interpolere, det å interpolereord, uttrykk e.l. innskutt i et håndskrift så den opprinnelige teksten utvides og forvanskes ...
  • fremmer

    substantiv noe(n)som fremmer noe ...
  • høylender

    substantiv beboer av et høyland, særlig av det skotske ...
  • slagtummel

    substantiv tummel, ståk under et slag ...
  • utleggelse

    substantiv det å utlegge(s) ...
  • derivasjon

    substantiv avdrift, avledning, operasjon hvor man bestemmer den deriverte av en funksjon jf. derivere ...
  • lengdespytting

    substantiv konkurranse som går ut på å spytte lengst ...
  • fedrift

    substantiv oppdrett og avl av fe, flokk fe som drives jf. drift ...
  • kompilator

    substantiv skribent som kompilerer ...
  • taleorgan

    substantiv organ, ethvert av organene (stemmebånd, drøvel, tunge, gane, gommer, tenner og lepper) som er med på å forme talens lyd ...
  • overvinner

    substantiv seierherre ...
  • herskerslekt

    substantiv slekt av herskere (fyrster, regenter) jf. herskerhus ...
  • vikingkonge

    substantiv konge som leder vikinger på vikingtog, jf. sjøkonge, konge over vikingrike ...
  • familierett

    substantiv rettsregler om familieforhold (ekteskap, forholdet mellom foreldre og barn m.m.) ...
  • gressgang

    substantiv (gressbevokst sted egnet til) beitemark, havnegang ...
  • seterbruk

    substantiv seterdrift jf. bruk ...
  • valsk

    adjektiv som hører til, er egen for, stammer fra, gjelder de romanske land, særlig Frankrike og Italia ...
  • åkerbruk

    substantiv åkerdyrking (som næringsvei) ...
  • stridsøks

    substantiv øks brukt som våpen i strid ...
  • biperson

    substantiv mindre vesentlig person i roman, skuespill, film e.l., til forskjell fra hovedperson, mindre viktig person (i en bestemt sammenheng) ...
  • folkelynne

    substantiv lynne som er karakteristisk for et folk, en befolkning ...
  • fremmedherredømme

    substantiv herredømme i et land utøvet av utlendinger ...
  • helstat

    substantiv stat som består av flere delvis selvstendige statsdeler med felles forfatning for felles anliggender til forskjell fra forbundsstat ...
  • ire

    substantiv person fra Irland (eller Nord-Irland) ...
  • krigerære

    substantiv ære som tilfaller en kriger ...
  • kolonist

    substantiv deltager i grunnleggelsen av en koloni ...
  • vestrøn

    adjektiv som hører til, stammer fra gamle norske bygder i vest, fra vest ...
  • enkommelig

    adverb enkom ...
  • kitte

    verb kitte til, kitte ut ...
  • idéassosiasjon

    substantiv forestillingsforbindelse hvor en forestilling uvilkårlig vekker en annen ...
  • nasjonalkarakter

    substantiv (fellesbetegnelse for) trekk som er særegne for en bestemt nasjon, et bestemt folk ...
  • tungfør

    adjektiv som beveger seg tungt, besværlig (f.eks. på grunn av alderdom eller fedme), som er tung å bruke, håndtere jf. føre ...
  • avveksle

    verb veksle (med hverandre), bringe avveksling jf. avvekslende ...
  • proemium

    substantiv fortale (til et skrift) ...
  • keltisk

    adjektiv som hører til, er typisk for kelterne ...
  • strandhugg

    substantiv plutselig overfall (av sjørøver, viking) på en kyst, det å gå i land ...
  • hovedstamme

    substantiv tykkeste stamme (på et tre) som grener går ut fra, tykk blodåre (som forgrener seg i flere mindre blodårer) jf. morstamme, viktigste, mest omfattende folkestam...
  • tilbakeliggende

    adjektiv som ligger, har plass (et kortere eller lengre stykke) tilbake, bakover (i sted eller tid), som ligger tilbake (i utvikling e.l.) jf. tilbakestående ...
  • donjon

    substantiv frittstående forsvarstårn i middelalderborg ...
  • norvagisere

    verb gi (utenlandske ord) norsk skrivemåte, oversette mangelfullt til norsk bruke norvagismer ...
  • milits

    substantiv hær av sivile med begrenset militær erfaring og utdannelse ...
  • beite

    substantiv det å beite, gressmark for krøtter jf. havbeite ...
  • aspirasjon

    substantiv ønske om, streben etter å oppnå noe, det å aspirere(s) eller være aspirert, det å suge opp eller ta ut f.eks. væske fra en cyste, blod fra...
  • landside

    substantiv side (f.eks. av øy, kystby, skip) som vender mot land, til forskjell fra sjøside, side av sund som er fastland og ikke øy, side, del av åker som ikke er p...
  • sammenstille

    verb stille sammen, side ved side, stille side ved side for å betrakte, sammenligne ...
  • annetsteds

    adverb på (til) et annet (og ubestemt) sted ...
  • fortrydelse

    substantiv ergrelse, anger ...
  • annal

    substantiv (skrifter med) korte opptegnelser av historiske begivenheter, nedskrevet omtrent samtidig eller like etter og oppstilt kronologisk år for år, historie ...
  • verop

    substantiv rop, utbrudd som er uttrykk for smerte, sorg eller klage, jf. ve, rop, utbrudd som uttrykker forbannelse, fordømmelse, trussel om ulykke og undergang jf. ve ...
  • bosetning

    substantiv det å bosette seg (eller være bosatt), det å bosette noen, sørge for bolig til noen (sted med) bebyggelse ...
  • kommersiell

    adjektiv som er beregnet på å bli solgt til kunde, som har med salg (til et massepublikum) å gjøresom kun bryr seg om eller er laget for (størst mulig) salg ...
  • varmblodig

    adjektiv som har en (forholdsvis) konstant kroppstemperatur, til forskjell fra kaldblodig, varmblods, til forskjell fra kaldblodig, som har livlig, ildfullt temperament jf. blod ...
  • engelsk

    substantiv engelsk språk, engelsk språk og litteratur som skole- og universitetsfag engelsk skikk og brukengelsk åpning, (lokal) regningsenhet for jordskyld (= 1/12 hud) ...
  • fantastisk

    adjektiv som vitner om livlig fantasi, som har en livlig fantasi, som er preget av fantasi vidunderligsvært ...
  • apokryf

    adjektiv som ikke er en del av kirkens kanon, som kategoriseres som pseudepigraf, som ikke er inkludert i Det gamle testamentets kanon (men plassert i appendiks), som ikke er tatt med i en rel...
  • hjem

    substantiv bolig (oftest med tilhørende utstyr, innbo) for person, familie, husstand, især som ramme om familieliv, privatliv, (mindre) våningshus, bolighus (også med ta...
  • tunge

    substantiv avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne, munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr, m...

Viser treff 1 til 81 av 81 totalt