Det Norske Akademis Ordbok

interpolasjon

interpolasjon 
substantiv
BØYNINGen; interpolasjonen, interpolasjoner
UTTALE[intərpolaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin interpolatio (genitiv interpolationis), verbalsubstantiv til interpolare; se interpolere
BETYDNING OG BRUK
1 
matematikk
 det å interpolere
2 
filologi
 det å interpolere
2.1 
ord, uttrykk e.l. innskutt i et håndskrift så den opprinnelige teksten utvides og forvanskes
SITAT