Det Norske Akademis Ordbok

dubliner

dubliner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dublineren, dublinere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dublineren
ubestemt form flertall
dublinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dø´blinər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Dublin med suffikset -er; etter engelsk Dubliner
BETYDNING OG BRUK
person som bor i eller er fra Dublin, hovedstaden i republikken Irland
SITAT
  • dublinerne er svært stolte av sine store forfattere
     (Reiser & ferie 2008/nr. 3/bilag/7)