Det Norske Akademis Ordbok

milits

milits 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; militsen, militser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
militsen
ubestemt form flertall
militser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mili´ts]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk milice, av latin militia 'krigstjeneste', avledet av miles 'soldat'; jf. militær
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 hær av sivile med begrenset militær erfaring og utdannelse
SITATER
  • janitscharerne, en tyrkisk milits
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 157)
  • ingen stående hær, bare milits
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kamp-liv I 54)
  • det [synes] indlysende, at en milits af irer ikke kan have haft sin egen familie-ret, sin egen contracts-ret og sin egen landbo-ret
     (L.J. Vogt Dublin som norsk By 16 1896)
  • etter at symbolet Bastillen var falt, erobret opprørerne alle viktige bygninger i Paris …, og dannet snart et nytt, revolusjonært bystyre og en milits, nasjonalgarden, som skulle forsvare revolusjonen
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • [det er] meldt om voldsomme kamper mellom libyske regjeringssoldater og islamistiske militser
     (NTBtekst 25.12.2014)