Det Norske Akademis Ordbok

kompilator

kompilator 
substantiv
BØYNINGen; kompilatoren, kompilatorer
UTTALE[kompila:´tor], flertall [kompilato:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin compilator, til compilare; jf. kompilere og suffikset -ator
BETYDNING OG BRUK
skribent som kompilerer
SITATER
  • den bekjendte irske compilator Dubalthach Mac Firbisigh
     (L.J. Vogt Dublin som norsk By 35 1896)
  • naturligvis vil en flittig kompilator kunne sette seg ned om 40–50 år når en ny utgave trenges, og vil kunne kompilere den ut fra den da foreliggende litteratur
     (Naturen 1954/25)