Det Norske Akademis Ordbok

aspirasjon

aspirasjon 
substantiv
BØYNINGen; aspirasjonen, aspirasjoner
UTTALE[aspiraʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin aspiratio (genitiv aspirationis), verbalsubstantiv til aspirare; se aspirere
BETYDNING OG BRUK
1 
ønske om, streben etter å oppnå noe
; ambisjon
EKSEMPEL
  • han har ingen aspirasjoner
SITATER
  • Augustin vendte ikke det asketiske livet ryggen da han ble biskop. Men aspirasjonene om fullkommenhet ble redusert til en liten del av kristenlivet
     (Trond Berg Eriksen Augustin 239 2000)
  • Per Ek hadde lyriske aspirasjoner
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
2 
språkvitenskap
 det å aspirere(s) eller være aspirert
EKSEMPEL
  • «p», «t» og «k» uttales ofte med aspirasjon i norsk
SITAT
  • det irske sprogs for os sære og selsomme lydforholde med dets aspirationer og gutturaler
     (L.J. Vogt Dublin som norsk By 7–8 1896)
3 
medisin
 det å suge opp eller ta ut f.eks. væske fra en cyste, blod fra en blodåre
3.1 
innånding av væske, f.eks. vann, blod, oppkast
4 
sjelden
 innretning, apparat for innsugning av luft (f.eks. i valsestol ved hjelp av vifter)