Det Norske Akademis Ordbok

bosetning

bosetning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTERbosetting (skjult busetning, busetting)
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bosette, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å bosette seg (eller være bosatt)
SITATER
  • busætningen skedde i stenøksens tid
     (Hans Aanrud Jo-karerne i Skarvangen 12 1923)
  • bønder som søkte nytt land til varig bosetning
     (Norsk kulturhistorie I 246 1938)
  • bryllupet skjedde på norsk vis, fordi de kunne dra en eller annen byråkratisk fordel av det, hvis det kom til eventuell bosetning i Norge på et senere tidspunkt
     (Ketil Bjørnstad Fall 203 1999)
  • menneskelig bosetting kom til Finland … etter den siste istiden
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 112 2024)
1.1 
det å bosette noen, sørge for bolig til noen
SITAT
  • planene om bosetting av flyktninger
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
2 
(sted med) bebyggelse
; samfunn (i tidligere ubebodd område)
; nybyggersamfunn
SITATER
  • russerne … traff … på en bosetning av kinesere [i Korea]
     (Fridtjof Nansen Gjennem Sibirien 301 1914)
  • Leonardo da Vinci beskriver i sine notatbøker bosetningen ved Chiavenna som en siste utpost mot villmarken
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 44 1997)
  • den palestinske lederen Yasir Arafat vil rette søkelyset mot de jødiske bosetningene på Vestbredden
     (Aftenposten 02.11.1999/3)
  • skandinavene okkuperte bosettingen [dvs. Dublin] i 836
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 40 2024)