Det Norske Akademis Ordbok

kolonist

kolonist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kolonisten, kolonister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kolonisten
ubestemt form flertall
kolonister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koloni´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av koloni med suffikset -ist; jf. tysk Kolonist og engelsk colonist
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
 deltager i grunnleggelsen av en koloni
; nybygger (i koloni)
EKSEMPEL
  • Amerikas første kolonister
SITATER
  • der vil som colonist jeg stille leve
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 67)
  • [vikingenes] sønner [viste] sig som colonister i fremmed land og kort efter tillige som by-anlæggere
     (L.J. Vogt Dublin som norsk By 26 1896)
  • en marmortavle fremstillende en landstigning av hellenske kolonister
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 155 1928)
  • George Washington var enormt populær etter å ha ledet [de amerikanske] kolonistene til seier over de engelske koloniherrene
     (Hege Faust et al. Grunnbok i historie 213 2021)