Det Norske Akademis Ordbok

dalboer

dalboer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dalboeren, dalboere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dalboeren
ubestemt form flertall
dalboere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av bo med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
innbygger i en dal
 | jf. dalbu, døl
SITAT
  • blandt almuen gaar sagnet, at disse hytter fordum brugtes af dalboerne, naar de om sommeren drev sit kvæg op til beite paa fjeldet
     (L.J. Vogt Dublin som norsk By 18 1896)