Det Norske Akademis Ordbok

vikingkonge

vikingkonge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt víkingakonungr
BETYDNING OG BRUK
1 
konge som leder vikinger på vikingtog
 | jf. sjøkonge
SITATER
  • sagnet om en gammel vikingkonge som engang hadde herjet i hans hjembygd
     (Hulda Garborg Trollheimen 17 1927)
  • det var i Limfjorden danskene trodde de hadde fanget den norske vikingkongen som våget seg inn der
     (Aksel Sandemose Minner fra andre dager 52)
  • en irsk genealogi for norske vikingekonger i Dublin
     (Claus Krag Ynglingatal og Ynglingesaga 238 1991)
  • Magnus [Berrføtt] døde under plyndringstokt i Irland i 1103, den siste av vikingkongene er det blitt sagt
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 153 2024)
2 
konge over vikingrike