Det Norske Akademis Ordbok

annal

annal 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; annalen, annaler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
annalen
ubestemt form flertall
annaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ana:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin annales (maskulinum flertall), substantivering av adjektivet annalis 'årlig', avledet av annus 'år'; jf. anno
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i flertall
 (skrifter med) korte opptegnelser av historiske begivenheter, nedskrevet omtrent samtidig eller like etter og oppstilt kronologisk år for år
; årbøker
EKSEMPEL
  • middelalderens munker skrev annaler
SITATER
  • det [heter] intetsteds i annalerne om normændene paa Irland som om danskerne i England, at de «delte» (gedælde) eller «saaede» landet
     (L.J. Vogt Dublin som norsk By 10 1896)
  • en gammel islandsk annal
     (St. Hallvard 1956/89)
  • byen er første gang omtalt i egyptiske annaler fra 1300-tallet f. Kr.
     (Fædrelandsvennen 28.11.2006/18)
  • ifølge de islandske annaler døde [St.] Hallvard 15. mai 1043
     (adressa.no 15.05.2015)
  • spøkefullt
     
    nok en triumf i Fillas annaler
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 165 1999)
2 
overført
 historie
EKSEMPEL
  • granske en institusjons annaler
SITATER
  • en av de merkeligste fremtoninger i den franske kokekunsts annaler var Antoine Carême
     (Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich Bordets glæder 40 1925)
  • instituttets annaler er rike på originale forskningsarbeider
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 30 1943)