biperson
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se bi-
BETYDNING OG BRUK
1
litteraturvitenskap
mindre vesentlig person i roman, skuespill, film e.l.
| til forskjell fra hovedperson
SITATER
-
[han] indføres i handlingen som biperson, gammel og tungfør
-
dramaet [Gengangere] har bare fem personer, og ingen av dem kan sies å være bipersoner, selv om henholdsvis Osvald og fru Alving vekselvis er blitt oppfattet som hovedpersoner
2
mindre viktig person (i en bestemt sammenheng)
SITAT
-
han [hadde] hele tiden hadde vært en biperson i Merete Bøvers liv