donjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; donjonen, donjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
donjonen
ubestemt form flertall
donjoner
UTTALE[dåŋʃå´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk donjon, grunnbetydning trolig 'en herres hus, herretårn', av middelalderlatin domnio (genitiv dominionis), av latin domnus, trolig av dominus 'herre'; jf. domino
BETYDNING OG BRUK
arkitektur, om eldre forhold
frittstående forsvarstårn i middelalderborg
; indre kjerne (og hovedtårn) i forsvarsverk
SITATER
-
[de] stormede Dublins mure og herjede byen, men uden at faa bugt med donjonen
-
noen sjunkne taarne, to donjonger, hvis navne «Vaagehals» og «Fuglesang» … var mot og poesi paa samme gang!
-
de borger som i Mellomeuropa fra begynnelsen av 900-tallet skjøt opp som løvetann, hadde form som et mer eller mindre tårn-lignende steinhus i tre etasjer, i Frankrike kalt donjon
-
hovedtårnet [på Kristiansten festning], donjonen, er et landemerke for Trondheim