jorddyrker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
person som dyrker jorden
; jordbruker
SITATER
-
Abel ble sauegjeter, Kain ble jorddyrker(1 Mos 4,2)
-
det arbeide, som andetsteds i Europa villig overtoges af jorddyrkere udenfor trællestanden
-
jorddyrkerens regelbundne og oftest livegne tilværelse