skjære
substantiv
BØYNINGen; skjæren, skjærer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skjæren
ubestemt form flertall
skjærer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃæ:`rə]
ETYMOLOGI
trolig beslektet med norrønt skæri (nøytrum flertall), til skjære (verb); jf. også tysk Schere 'saks'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
saks
SITATER
-
han fandt frem skjæren [og] tok bukkeskjegget med nogen rappe kjaks| jf. kjaks
-
[skreddere] med persejern og skjære